Ribbe med bismak

Noen sa det så godt: Nordmenn vet prisen på ribbe, men ikke

verdien av god mat.

«Folk kjøper hva som helst så lenge det bare er én til hver kunde», ifølge den amerikanske forfatteren Sinclair Lewis (1885-1951).

Godt demonstrert i disse dagene, der dumping av priser på mat faktisk kan føre til rasjonering av surkål og julepølser. Det har hendt tidligere år. Folk hamstret ribbe og pepperkaker som gale, som om jula faktisk varer helt til påske.

Den årlige priskrigen på julemat er i gang.  Én kjede startet med å dumpe prisen på 30 typiske julevarer som surkål, edamerost, klementiner, kålrot og kanel. De andre kjedene fulgte på, raskere enn kundene klarer å si «Tre nøtter til Askepott».

Det er ikke uvanlig at de store kjedene har tilbud på sesongens varer. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har prisen på julepølser hos en av kjedene vært nede på 1995-nivå, rundt 6,25 kroner pr. kilo. Juleribbe har vært solgt billigere enn hundefôr. Og er blitt brukt til det.

Det er ikke bare griseprodusentene som tidligere år har protestert, og som føler at alt arbeidet de legger ned i matproduksjon gjøres om til uetisk fråtsing. Også kjøpmenn, og mange kunder, mener dumpingen er usmakelig. Kommunikasjonssjefen i en av de største kjedene sier til VG at han vil unngå det han kaller «uverdige priser». Det fører bare til kaos i butikkene der folk hamstrer og butikkene går tomme for tilbudsvarer. Det er på en måte begrenset hvor mye surkål en husstand trenger, minner han om. Mon det.

På kort sikt vinner forbrukerne, og jeg unner alle med trange budsjetter at de har råd til rikelig med julemat. Men på lenger sikt blir kundene likevel taperne. Produsentene får det de skal ha for maten, mens kjedene selger lokkevarene med tap. Men det tar de igjen gjennom resten av året, med litt høyere priser på alle varene vi trenger hver eneste dag. En småbarnsfamilie trenger ikke ti pakker surkål og julepølser i kilovis, men rimelig melk og brød gjennom hele året.

Slik folk oppfører seg i matbutikkene, skulle en tro Norge er et land med stor fattigdom, sult og matmangel. Tvert imot kaster vi tonnevis av mat hvert år, det er et stort moralsk problem. Det er heller ikke sånn at de fleste av oss knapt får lønningen til å strekke til det daglige brød. Mens 60 prosent av utgiftene i en gjennomsnittlig arbeiderfamilie i 1906 gikk til mat, alkohol og tobakk er andelen sunket til om lag 15 prosent på slutten av 1990-tallet, ifølge SSB. Forholdet er omtrent det samme i dag. Ikke fordi dagligvareprisene generelt sett er så vanvittig lave, men fordi lønns- og velstandsøkningen har vært så vanvittig høy.

Nordmenn er hysterisk opptatt av pris, og kjører gjerne flere kilometer for å kjøpe en vare som er på tilbud et helt annet sted. At de da både forurenser og bruker bensin er uvesentlig, så lenge en tier er spart på toalettpapir. At priskrigen mellom kjedene også kan føre til dårligere utvalg og kvalitet, er underordnet.

Noen sa det så godt, jeg husker ikke hvem: Nordmenn kjenner prisen på billig ribbe, men ikke verdien av god mat.

Den farlige historieløsheten

Aldri har kunnskap om 2. verdenskrig og jødeforfølgelsene vært

viktigere enn nå. Bildet er fra Auschwitz.

"Den som glemmer historien må leve den om igjen" står det på en brakkevegg i Auschwitz. Det farligste av alt, er å bli historieløs.

Regjeringen har satt i gang et storstilt oppussingsprosjekt i norsk skole som går under navnet «Fagfornyelsen». Det betyr at mye av dagens undervisningsstoff skal skjæres bort for at elevene skal få mer tid til å gå i dybden på de ulike skolefagene. Elevene skal lære samisk historie – som er vel og bra, og nødvendig – men det skal ikke stå noen spesifikt om 2. verdenskrig og jødeforfølgelsene.

Det gjør det ikke i gjeldende lærerplan heller, det har det ikke gjort siden 1997.  Men det burde det. På samme måte som samiske perspektiver vil få mye plass, må også andre store historiske begivenheter, som har betydning for vår samtid og framtid, løftes spesielt fram

Aldri har kunnskap om 2. verdenskrig og jødeforfølgelsen vært viktigere enn nå. Antisemittismen øker igjen over hele Europa – og i resten av verden. I fjor ble det løsnet skudd mot synagogen i København. Det samme har skjedd i Oslo, og nå foreslås det permanente barrierer for å beskytte dem som bruker synagogen. I USA ble 11 jøder nylig drept i sin egen synagoge. Den jødiske organisasjonen i Umeå i Midt-Sverige måtte legge ned på grunn av gjentatte trusler fra nazister. Det har vært en kraftig økning i antisemittiske handlinger i Frankrike, hele 69 prosent.

I 2017 la Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) fram en rapport som viser at det finnes stereotypiske forestillinger om jøder i det norske samfunnet, men at disse er mindre utbredt nå enn i 2011. Det er selvfølgelig bra. Men også i Norge marsjerer nynazistene i gatene igjen, og i rapporten ble det vist til at to av tre jøder opplever at de tidvis må skjule sin religiøse identitet. 

Når jøder ikke tør bære kipa offentlig, bør det være en vekker for oss alle.
 
Med Europas både nye og eldre historie som bakteppe blir det mer enn forunderlig – ja beint ut sagt uforståelig – at 2. verdenskrig og holocaust ikke løftes fram og vies særlig oppmerksomhet i den nye læreplanen for barne- og ungdomsskolen. Tanken med planene er nemlig at de skal være «relevante for framtida».
 
Relevant for framtida? Uten å ha med seg historien? – Kommer ikke holocaust inn på læreplanen, vil det heller ikke bli grundig nok behandlet i lærebøkene, sier forstanderen i Det mosaiske trossamfunn, Eivind Krohn. Han viser blant annet til nye CNN-undersøkelser om kunnskapsnivået blant europeere om holocaust. Her kommer det fram at rundt en tredjedel har liten eller ingen kjennskap til jødeutryddelsene, og han viser til ordene til Harvard-professor George Santayana: «De som ikke kan huske historien, er dømt til å gjenta den». Nettopp.

Det er lørdag i dag; sabbat for noen. Det er å håpe at ungdommene i det minste lærer hva det betyr.   

Vår aller største kapital

Ungdom er Nordlands aller største kapital. Så hvordan får dem

til å bli - eller flytte hjem?

«Det ska sannelig mykje folk tel her i Nord-Norge førr å opprætthoilde ei sånn stabil frafløtting», ifølge vår alles kjære Arthur Arntzen. Han har sine ord i behold. Sakte, men sikkert tappes Nord-Norge for sin aller største ressurs: ungdommen.

Tross offentlig finansierte tilflyttingsprosjekt, dyre kampanjer og kreative tiltak i enkeltkommuner: Nordland blør innbyggere. SSBs tall er ingen munter lesning. Små kommuner i distriktet sliter verst – i år som tidligere. Nordland mistet totalt 96 innbyggere bare i løpet av tredje kvartal i år. I utgangspunktet hører ikke det ut som så mange, noen unge som kanskje har reist bort for å studere, men dette er en sammenhengende trend over langt tid. Det har fylket ikke har råd til.

Det blir færre nordlendinger - og befolkningen blir eldre. Også her ligger Nordland dårlig an. Aldersgruppen 60–79 år er ventet å øke med 15 prosent fra 2018 til 2034, mens antallet over 80 år vil øke med hele 70 prosent. Og enda verre: De aller yngste blir det færre av, ifølge framskriving av SSBs statistikk.
Det hjelper altså ikke at vi som har passert 60 holder oss i ro her vi er, og ikke flytter permanent sørover eller enda lenger vekk. Pensjonister kan ikke erstatte de produktive, yrkesaktive folkene som er i full jobb, og som får barn.

Så nytter det med rådyre prosjekt og fancy kampanjer, som Tilflytterprosjektet i regi av fylkeskommunen, «Bodø i Vinden», og mer lokale «Kom heim»-kampanjer? Nei, konkluderer Distriktssenteret i Steinkjer. Gjennom kartleggingen senteret har gjort ser de også at mange kommuner lokker med det samme, og satser på de samme. De vil gjerne få hjem de som har flyttet ut, og helst småbarnsfamilier. Og bruker nærhet til flott natur som det viktigste lokkemiddelet.

Men flott natur kan hele Distrikts-Norge lokke med, så hva skal da til for å stanse forgubbing og fraflytting? Variert jobbtilbud, der folk kan få brukt utdannelsen sin, påpekes det. Men Nordland mangler arbeidskraft; likevel vil altfor få flytte hjem, eller hit. Sentraliseringen lar seg neppe stanse. Byer og større tettsteder har sin egen tyngdekraft, det vises også på statistikken. Folk vil bo der det bor andre, og helst jevnaldrende folk. Og det er tross alt bedre at de unge som alle frir til flytter fra Beiarn til Bodø enn fra Beiarn til Bergen. Og gledelig er det selvfølgelig at «Bodø i vinden» har ei liste med 200 navn på folk som i alle fall sier at de har lyst til å flytte til byen.

Å satse på andre grupper enn småbarnsforeldre, som folk over 45 og innvandrer, er ett forslag. Men det sistnevnte har Nordland fylkeskommune allerede prøvd i mange år gjennom Tilflytterprosjektet, uten at det har hjulpet nevneverdig på de negative tallene. Også innvandrerne flytter nemlig etter hvert, viser det seg.

Vi er uansett nødt til å knekke koden, for unge er vår aller største kapital. Hvis ikke ender hele Nordland opp som verdens lengste gamlehjem.

Det absolutte lavmål

Eivind Trædal og Lan Marie Berg har en gladnyhet å fortelle.

Det straffer seg.

«Det er bedre å tie stille og bli mistenkt for å være en idiot, enn å åpne munnen og utelate enhver tvil», mente den amerikanske presidenten Abraham Lincoln (1809- 1865).

Nylig har vi fått demonstrert at idiotene i nettavisenes kommentarfelt – de med intelligens på neandertalernivå – ikke har fått med seg Lincolns gode råd. Rasistene og bunnfallet blant oss har vist sitt sanne ansikt. Det er ikke vakkert.

«Herregud, formerer hun seg og? Stakkars Norge.» Slik lyder en av mange reaksjoner på nyheten om at Lan Marie Nguyen Berg og Eivind Trædal, venter barn. Begge aktive politikere i Miljøpartiet De Grønne, og bilistenes fremste hatobjekt. En gladnyhet; et ungt par som gjør nettopp det alle etterlyser for å stanse nedadgående fødselstall.

Men hva skjer? Bermen, samfunnets absolutte bunnfall, går amok i kommentarfeltene. Det spys ut trusler, eder og galle på lavmål. «Først klager de på at det er for mange mennesker på jorden og så lager de en til...». «hun r dum potet klimaforandring er bs håper allah ikke lar hun beholde baby» (Sic!), «Jeg skammer meg over mine tanker, når jeg leser denne nyheten her» og «Endelig blir denne autisten borte fra politikken en stund» er noen av «lykkeønskningene». Flere meldinger er så grove at de ikke kan gjentas. Mange unnslår seg heller ikke for å kommentere det ufødte barnet direkte; for en avskyelig gjeng.

Det kom hundrevis av meldinger i ulike kommentarfelt, og i ulike medier. Dessverre altfor mage av dem egnet til å bli kvalm av. Så ille var det at Dagbladet så seg nødt til å fjerne sin sak fra Facebook. Titalls er ekskludert fra kommentarfeltene.

Hva feiler det egentlig folk? Én ting er å være uenig i miljøpolitikken MDG og byråd Lan Marie Nguyen Berg gjennomfører i Oslo, med velsignelsen fra et flertall i bystyret. Der kan sikkert mye diskuteres, og det gjøres også. Men spesielt Lan er som en rød klut på mange. En blanding av rasisme – Lan er halvt vietnamesisk – og motstand mot at det blir vanskeligere og dyrere å kjøre bil i sentrale Oslo, fjerner alle hemninger.

Blander du elementene kvinne, som ikke har «kronisk norsk» utseende og litt kontroversiell politikk, har du en molotovcocktail som tydeligvis legitimerer alle mulige former for ytring, påpeker en kommunikasjonsrådgiver, og han har helt rett. Bare spør Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik eller varaordføreren i Oslo, Kamzy Gunaratnam, som skal lede neste års 17. maikomité. Kvinne, etnisitet og posisjon og…. pang! Mobben går berserk.

Uenig i nevnte damers politikk?  Helt greit. Men som før sagt, i et språk mobben forstår: Ta den jævla rasismen din og kryp tilbake til rottereiret du kommer fra, din impotente, feige, anonyme fan.  Og du, din forsmådde, misunnelige, frustrerte drittkjerring fra indre Enfold: Eier du ikke skam? Og vit at kryp som dere, det spiser damer som Hadia, Kamzy og Lan Marie til frokost.

Jeg skal personlig servere.

Grønn fanatisme

Vi trenger næringsstoffene fra kjøtt, fisk, melk og egg. Så ligg

unna biffen min, veganere!



«Jeg er ikke vegetarianer fordi jeg er glad i dyr. Jeg er vegetarianer fordi jeg hater planter», sier den amerikanske forfatteren og humoristen A. Withney Brown. Ifølge vitenskapen kan jo planter og trær kjenne smerte. Så det rimer.

Godt hjulpet av kjendiser som hevder at det er umoralsk og usunt å spise kjøtt, blir de som bare spiser grønt mer og mer aggressive og fanatiske i sin overbevisning om at deres egne matvaner er det eneste høyverdige. Det «grønne skiftet» gir seg både humoristiske og ekstreme utslag. Folk i Norsk Vegansamfunn vil gå løs på barnesangen «Kua mi jeg takker deg»; fordi vi ikke får melk, vi tar den.

Kjøttetende folk er moralsk underlegne, dyr som føres til slaktebenken er offer, mener andre. Nylig satte halve Danmark hakkebøffen i vranghalsen da det danske Veganerpartiet sammenlignet pedofili med det å spise kjøtt – og holdt fast ved det også etter massiv kritikk. - Vi møter ofte holdningen om at hvis en person har lyst til å spise kjøtt, så skal ikke vi blande oss inn i det. Men moral er ikke subjektivt, og både pedofili og kjøttspising er umoralsk, sier medstifter av partiet Michael Monberg til danske BT.

For en hån mot unger som faktisk er ofre for pedofili. Og for et forrykt bilde av både dyr og mennesker.

Veganere unnslår seg heller ikke for å gå fysisk til verks. Da Eidsvoll museums bygdetun skulle gjennomføre sin årlige slakting av griser for noen uker siden, gikk gruppa «Direct Action Everywhere» til aksjon. Den skal gå «direkte inn i situasjoner der det begås urett mot en svakere part», som det heter. To liv skulle reddes: grisenes.

Det som skulle være en rolig og familievennlig begivenhet for bygdetunets venner, eskalerte da demonstranter aksjonerte mot slaktingen av grisene, noe som endte med beskyldninger om vold, og at politiet ble tilkalt. Avdelingsdirektør for Eidsvoll museum, Trine Grønn (!) Iversen, er overrasket over hvor stor aksjonistgruppen var.

Det hører med til historien at grisene var alet opp på gården, men kun én hensikt: slakting. Et godt liv til gris å være – de slapp å bli fraktet til nærmeste slakteri - og ingenting ulovlig foregikk på bygdetunet.

Greit nok at vi bør spise mindre kjøtt, og mer grønt, også av hensyn til miljøet. De som sverger utelukkende til det siste, må gjerne det for min del, elsker du brokkoli og fake burger, så vær så god.

Men ligg unna koteletten min. Vi trenger næringsstoffene vi får fra melk, egg, kjøtt og fisk. En veganer ville simpelthen dødd av mangelsykdom hvis han levde for hundre år siden, ifølge en professor med greie på sånt. Vitaminpiller og kosttilskudd fikser ikke alt.

Neste gang noen ser stygt på deg og biffen din, så påpek at oksen ble drept for at den ikke skal spise opp maten til veganerne.

Helt umoralske og hjerteløse er kjøtteterne tross alt ikke.     

I en egen vektklasse

For mange er overvektige. Så da flytter vi bare skalaen slik at

ikke så mange er overvektige likevel?

«Gud, hvis du ikke kan gjøre meg tynn, kan du da ikke gjøre mine venner tykke?», er et sitat med ukjent opphav. Et særdeles dårlig gjennomtenkt ønske.

Fedme er et folkehelseproblem. Statistikk viser at sju av ti nordmenn er overvektige. Det har store negative konsekvenser, både for den enkelte og for samfunnet. Noen kommer med kreative løsninger, om ikke annet, når vektige tiltak som monner mangler.

En av dem er Steinar Krokstad, dr.med. ved HUNT-senteret ved NTNU. Der steller de med helsevitenskap, enkelt sagt. Jeg skal ikke påstå at han er en lettvekter i faget, men man kan jo undres. Siden det i dag er så mange som er overvektige er det den nye normalen, så det spørs om vi ikke må endre standarden, mener han. - Man sier jo ofte at det som er gjennomsnittlig er normalt, men når det som er normalt har endret seg såpass mye, så er vi i en spesiell situasjon, uttaler Krokstad til NRK.

Dette er en helt ubegripelig logikk. For mange er overvektige, og da flytter vi bare skalaen sånn at ikke så mange er overvektige likevel, mens mange med normal kroppsvekt plutselig syns at de må legge på seg sånn at de ikke befinner seg i den magre og altfor tynne enden av den nye, reviderte BMI-skalaen? Og hvordan hjelper dette folk som av helsemessige grunner absolutt bør slanke seg noen kilo?

Det er omtrent som vi skulle si, at i denne 30-sonen er det så mange som blir tatt for å kjøre for fort, så vi hever like godt fartsgrensen til 60, så blir det færre som kjører for fort.

Helt håpløst.

Vi snakker ikke om trivselsvekt og frodige former her og der. Og det er mulig en ny BMI-skala får sterkt overvektige til å føle seg bedre, hvis de defineres som innenfor normalvekt. De blir ikke slankere og sprekere av den grunn. Den generelle folkehelsa blir heller ikke bedre av at man pynter på virkeligheten med å sette kreative tabeller på menyen.

Så i stedet for å sukre pillen med ny vektskala og slankeoperasjoner på unger helt ned i 13-årsalderen, hvorfor ikke heller si det som det er, og be folk ta ansvar for egen helse? Overvekt kan være genetisk betinget, noen legger lettere på seg enn andre. I andre tilfeller kan traumer fra barndommen være årsaken til overspising, og påfølgende fedme.

Men i de fleste tilfellene er årsaken at vi spiser feil mat, og for mye mat, og at vi beveger oss for lite. Så enkelt er det faktisk. Og så vanskelig.

Myndighetene har virkemidler å ta i bruk, hvis politikerne vil. Da målet var færre røykere, ble røykeloven vedtatt. Enda høyere avgifter på sukker og usunn mat, momsfritak for frukt og grønt, mer fysisk aktivitet og sunne måltider i skolen, forbud mot plassering av godteri og brus nær kassakøen i butikkene, for å nevne noe, er tiltak som kan gi folk sunne vaner fra tidlig alder.

Det er bare å sette i gang. Det burde ikke koste politikerne en kalori…

 

 

Tre brødre

Tre statsråder har nå bedt om gransking av hvordan overgrepet

 mot de tre brødrene kunne skje. Avsløringen av overgrepene må

få konsekvenser.

«I politikken kan alt utnyttes. Det som ikke kan brukes, kan misbrukes», ifølge den polske forretningskvinnen Helena Rubinstein (1870-1965). Det som må være det største offentlige overgrepet i nyere tid, bekrefter det.

De fleste har fått med seg VGs avsløring om de tre brødrene i Tolga, som uten at de var klar over det feilaktig var blitt stemplet som psykisk utviklingshemmede, og satt under personlig og økonomisk vergemål. Det tjente Tolga kommune penger på. Men det slutter ikke der. Onsdag kunne VG fortelle at et konsulentselskap, som har flere norske kommuner som kunder, lokker med «fantastiske muligheter» for statlige overføringer dersom flere innbyggere registreres som psykisk utviklingshemmede.

VG har tidligere avdekket at antallet som blir rapportert inn av kommunene, har økt med 3000 personer de siste ti årene. Man skulle nesten tro det skyldes noe smittsomt. Statlige myndigheter har ikke kontrollert grunnlaget på ti år. Skandalen er komplett.

Det er all grunn til å tro at flere kommuner har benyttet seg av den lukrative ordningen – altså begått grove overgrep mot mennesker med økonomisk vinning som mål. Og det må være lov å spørre: Hvor i helsike ble det av de anstendige politikerne og ansatte? Og hvor har kontrollmyndighetene vært de siste ti årene? På bærtur?

Systemet er lagt opp sånn at jo flere psykisk utviklingshemmede, jo mer penger til kommunen. Det er frie midler, tenkt for å dekke økte utgifter til folk med spesielle behov, men pengene kan brukes til hva som helst. For å spe på trange kommunebudsjetter stempler kommunen egne innbyggere som «evneveike» - og et liv er kanskje ødelagt for alltid. Eier de ikke anstendighet?
 
Stykkpris, folkens. Smak på ordet. Den betegnelsen gjelder i sykehusene også. Driften finansieres halvt med rammevilkår, og halvt pr. behandlet pasient. Noen pasienter er mer lønnsomme enn andre, og det er en kamp om pasientene sykehusene tjener mest på. Og selv om det finnes en forskrift om hvordan det skal prioriteres, er det stykkprisen som i praksis avgjør. Kronikere, rus og psykiatri nedprioriteres.

Stortinget har bedt helseministeren dempe stykkprispresset i sykehusene. Men i statsbudsjettet for 2019 sier regjeringen nei. Pasienter skal fortsatt være lønnsomme. Og pengene skal fortsatt styre.

Jeg har ikke løsningen, men det må finnes bedre og mer anstendige måter for å finansiere Helse-Norge. Et system som er basert på tillit, og som samtidig inviterer til juks, blir misbrukt. Uansett. Bestandig. Prisen betaler de som stemples og fratas retten til å bestemme over egne liv, og pasienter som skyves bak i køen. Det holder ikke med en unnskyldning fra ordføreren i Tolga, eller forsøk på et ja men, det gjelder ikke alle kommuner. Det er simpelthen ikke godt nok.
 
At overgrepet mot de tre brødrene i Tolga i det hele tatt kunne skje, er faktisk helt... sykt.