... men ideen var ikke død

Gebyr på skifteattest må være spikeren i kista for Frp som

partiet for folk flest.                                          Illustrasjonsfoto

«Politiker: En person med øret mot bakken og hånden i skattebetalernes lommer», er et sitat med ukjent opphav. Det passer perfekt til dagens regjering, som skryter av skattelette, mens fantasien er grenseløs når det gjelder å stikke hånden ned i vanlige folks lommer. 

Fremskrittspartiet har alltid markedsført seg selv som partiet for folk flest. Hele ideen da forløperen til Frp ble stiftet på begynnelsen av 1970-tallet, var nettopp å spare folk for tyngende skatter og avgifter.  Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP) het partiet den gang.

Frp i regjering, med Siv Jensen som sjef for den store pengesekken som skal rekke til alle gode formål, skryter av skattelette og noe lavere bilavgifter for enkelte biler den ene dagen, mens hjernene i politisk ledelse går på høyoktan for å pønske ut nye metoder for å øke statens inntekter. Også Frp har innsett at skattelette betyr at pengene må hentes inn et annet sted. Og avgifter er jo noe helt annet enn skatt, ikke sant? 

Så hvor kan regjeringen hente inn penger? På døden. Før valget i 2013 kalte Frp arveavgiften «skatt på døden», og fjernet hele avgiften. Men ideen om skatt på døden var ikke gravlagt. I forbindelse med statsbudsjettet for 2018, som ble vedtatt i fjor høst, foreslås gebyr på skifteattest, som i dag er gratis. Gebyret er på 1130 kroner, noe som vil gi staten rundt 40 millioner i inntekter. Forslaget har høringsfrist 15. mars.

Å dø er allerede svindyrt for etterlatte som må bekoste begravelsen. Selv en enkel, beskjeden begravelse koster tusenlapper. Skifteattest kommer man ikke utenom når et dødsbo skal gjøre opp. Gebyret rammer fattig som rik.  

Det har vært tyst, ja nettopp, som i graven, fram til nå. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har helt rett i at de mange avgiftsøkningene rammer de mange, mens skattelettene gagner de få. I motsetning til skatt - som er treffsikker, og som skjelner mellom fattig og rik hvis politikerne vil – rammer gebyrer og avgifter blindt. Legg så til alle andre avgifter og -økninger som treffer folk flest. Med Frp i regjering har staten håvet inn 6,6 milliarder kroner i økte avgifter, ifølge NTB. 

Elavgiften har økt, det samme gjelde avgiften på drivstoff mens pendlerfradraget er kuttet. Store påslag på andre utgifter, som flypassasjeravgiften, rammer primært de som betalere reisen selv og ikke flyr rundt på arbeidsgivers regning. Legg så til at med en samferdselsminister fra Frp har regjeringen satt rekord i innkreving av bompenger. 

Kort sagt: Dagens regjering har hånden gode nede i vanlige folks lommer. Det spiller ingen rolle om det kalles skatt, avgift eller gebyr. Resultatet er det samme; det lurer ingen. Gebyr på skifteattest må være spikeren i kista for Fremskrittspartiet som partiet for folk flest.

Det store kraftrøveriet

Kraftbransjen og statsråden syns nye strømmålere er en lys idé.

For oss vanlige forbrukere betyr det høyere strømregning.

 

«Politikk er kunsten å hindre folk i å blande seg opp i det som angår dem», ifølge den franske forfatteren Paul Valéry (1871-1945).

Som for eksempel å framstille det som gunstig for oss at det monteres nye, automatiske strømmålere i alle hjem. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) har i innlegg fortalt halve sannheten; den eneste positive: At vi slipper å gå til sikringsskapet én gang i året for å lese av strømforbruket selv. Som om det har vært et folkekrav.

Innen utgangen av 2018 skal alle norske husstander, med noen få unntak, ha nye strømmålere. Vi har ikke noe valg. Den nye såkalte AMS-måleren fungerer som den gamle, med et par unntak: Avlesingen skjer automatisk. Og dataene om når på døgnet vi bruker mest strøm, lagres. Datatilsynet har reagert på den digitale sladrehanken. Det er selvfølgelig vi – strømkundene – som til sjuende og sist betaler regningen for monteringen.

Det har ikke vært brukt like mye energi på å fortelle at strømmen kommer til å bli dyrere for oss alle. For å jevne ut forbruket gjennom døgnet må vi betale mer på den tiden strømforbruket er høyest. Som er når vi står opp om morgenen for å gå på jobb eller skole, og når vi kommer hjem om ettermiddagen og det skal lages middag og vaskes klær i de tusen hjem. Forventer virkelig kraftbransjen, og statsråden, at husholdninger med trang økonomi, og som har vanskelig for å dekke de månedlige utgiftene, skal lage middag klokka ni om kvelden? Eller bruke vaskemaskin og tørketrommel midt på natta uten tilsyn, noe brannvesenet advarer mot på det sterkeste?

Ja visst kan varmekablene i oppkjørselen slås av mellom fire og seks. Men hvor mange har nå det?

Det er sider ved denne saken som sjelden kommer fram i lyset. Nye målere må ses i sammenheng med ønsket om å eksportere mer kraft nedover i Europa. Ren energi kan selges for gode penger til land som er villig til å betale dyrt, og som er mer eller mindre i energikrise. Det er allerede vedtatt at Statnett og kraftbransjen skal bygge tre kabler for å eksportere nesten halvparten av vår vannkraft til EU.  Bransjen gnistrer selvfølgelig av entusiasme.

Kraftbransjen er komplisert, men forenklet sagt er dette situasjonen: Norge er stort sett selvforsynt med ren energi. Det evigvarende og fornybare arvesølvet vårt har gjort at nordmenn har nytt godt av lave strømpriser. En tysker betaler for eksempel rundt tre ganger mer for hver kilowattime. Snart må nordmenn betale mer på den tiden av døgnet når vi bruker mest strøm, mens kraftbransjen håver inn penger på å sende den krafta vi og norsk industri skulle hatt ut av landet. Til gjengjeld risikerer vi å importere «skitten» fossil energi fra Europa, når det blir kraftunderskudd fordi tilsiget til vannmagasinene er lav her til lands. Dyrt og dårlig for alle andre enn kraftbransjen, med andre ord.

Men vi slipper altså å lese av strømmålerne selv. Det er alltids et lyspunkt…

 

I blindsonen

Omtrent like mange gutter som jenter blir seksuelt trakassert.

Likevel er det bare jenter som skal lære selvforsvar,

mens guttene skal lære å respektere grenser.

«Det er større forskjell innen det enkelte kjønn enn kjønnene imellom», påpekte den britiske forfatteren Ivy Compton-Burnett (1884-1969). Riktig. Likevel preges debatten i kjølvannet av metoo-varslingene av følgende inngrodde feiloppfatning: Jenter er alltid ofre. Gutter er overgripere.

Omfanget av seksuell trakassering har overrasket mange. Ikke minst er politikere tatt med buksa nede i et sånt omfang og tempo at det kan virke som om det har vært tverrpolitisk enighet om at det er ok «å pule nedover».Tross interne regelverk med hensikt å motvirke nettopp dette. Alle partiene på Stortinget har fått varsler om seksuell trakassering i partiorganisasjonen, 70 til sammen.

Derfor er det strålende at familie- og kulturkomiteen på Stortinget nå behandler forslag med tiltak for å bekjempe seksuell trakassering. Innstillingen skal leveres i midten av mars. Blant forslagene komiteen har til behandling, er ett fra SV, som Mona Fagerås fra Nordland SV har skrevet under på. Det forslås en rekke gode tiltak, som kanskje kan virke. Blindsonen er likevel tydelig, for dem som ønsker å se.

I punkt 6 foreslås det å innføre selvforsvarskurs for jenter på ungdomsskolen, og et parallelt opplegg for gutter om respekt for grenser. Altså: Jenter er ofre som må forsvare seg. Gutter trakasserer.

Det er besynderlig at gamle kjønnsstereotypier fortsatt gjennomsyrer samfunnets holdninger, til tross for at det er solid dokumentert at også gutter utsettes for seksuell trakassering. I ett av de kjente varslene i Frp ble en 14 år gammel gutt utsatt for grov seksuell trassering fra en mye eldre partitopp. En undersøkelse gjennomført av NTNU i 2013-2014 viser at omtrent like mange gutter som jenter blir utsatt for seksuell trakassering. Forskjellene er marginale. Og, kanskje overraskende for mange: På videregående skole er det 43 prosent av jentene som står bak seksuell trakassering. Og fortsatt er det sånn at gutter eller unge menn som forteller at de er voldtatt av kvinner ofte blir ledd av, og får høre at de er «heldige».

Det er kanskje denne - helt feilaktige - holdningen om at jenter og kvinner alltid er uskyldige ofre, som gjør at historien om den da 38 år gammel kvinnelige toppolitikerens sex i full offentlighet med en full 17 år gammel gutt unnskyldes, tilgis og glemmes øyeblikkelig med henvisning til at alle har gjort noe dumt. Spesielt hvis du er oppvokst i Trøndelag.  Forestill deg den samme situasjonen med en mannlig statsråd, tilfeldigvis også han oppvokst i Trøndelag. Det hadde blitt ramaskrik, og krav om hoderulling, selv om saken er ti år gammel.

Metoo-kampanjen har vært en nødvendig skittentøyvask.  Og en øyeåpner, sies det. Da er det merkelig, og ikke så lite deprimerende, at så mange fortsatt er blind på det ene øyet.