«Det er en stor misforståelse å tro at Gud først og fremst
interesserer seg for religion», mente den engelske teologen og erkebiskopen
William Temple (1881-1944). Han har nok ikke Jehovas vitner hørt om.
Staten finansierer religiøse samfunn som
hindrer folk i å bruke stemmeretten.
12500 norske Jehovas vitner risikerer å bli utstøtt fra
menighet og familie om de bruker stemmeretten sin ved årets stortingsvalg. I siste
utgave av Morgenbladet forteller en avhopper fra sekten, Jan Frode Nilsen,
hvordan han stemte i det skjulte mens han fortsatt var et av vitnene. Med høy
puls snek Nilsen seg inn på kommunehuset der man kunne forhåndsstemme ved
valget i 2017. Å møte opp på selve valgdagen var utelukket. Han visste ikke
engang hvordan man gjorde det, i en alder av 40 år. Han brukte stemmeretten i
skjul for ikke å bli utstøtt, og dermed miste kontakten med familien.
Sånn har altså noen det – i Norge. Jehovas vitner får 15
millioner kroner årlig i støtte fra den norske stat; som altså dermed
finansierer at folk fratas grunnleggende rettigheter. Statsråd Kjell Ingolf
Ropstad (KrF) ba i 2019 Statsforvalteren vurdere statsstøtten, fordi muligheten
for deltakelse ved valg er et helt avgjørende premiss for et fritt og
demokratisk samfunn. Statsforvalteren konkluderte med at Jehovas vitner får
beholde støtten fordi det ikke er «juridisk holdbart grunnlag» for å trekke
den. Men da Stortinget i fjor vedtok en ny lov om tros- og livssynssamfunn, kom
det likevel ingen krav om forpliktende «samfunnskontrakt» og kraftig
innskjerping av hvem som kan få statsstøtte, slik både Ap, SV og Høyre ønsket. Nylig
har både Ap og Sp varslet at et ikke blir noen omkamp om loven.
Ikke noe annet land i verden bruker så mange offentlige
kroner på tros- og livssynssamfunn som Norge. I 2018 var summen 6,1 milliarder.
Det er Den norske kirke, som finansieres direkte over statsbudsjettet med en
sum uavhengig av stadig synkende medlemstall, som er grunnen. Færre medlemmer i
Kirken, betyr flere kroner pr. medlem. Ettersom både Grunnloven og
menneskerettighetene slår fast at majoritetsreligionen ikke skal ha fordeler
framfor andre, betyr denne håpløse regelen at de mest sære og
samfunnsundergravende trossamfunn får mer i tilskudd pr. medlem. Det må være et
tankekors for en kirkeminister fra KrF: Jo færre medlemmer i Den norske kirke,
jo mer penger til intolerante kristne, islamske, buddhistiske og hinduistiske
trossamfunn.
Det er religionsfrihet i Norge, og selv om vi misliker det
sterkt, er hvert trossamfunns indre liv deres eget. Og det er frivillig å være
medlem, selv om det i mange tilfeller vil koste dyrt å melde seg ut. Går vi
alle trossamfunn etter i sømmene er det knapt noen utenom Den norske kirke som
ikke på ett eller annet punkt, i større eller mindre grad, går på tvers av
norske verdier. Enten vi snakker om den konservative og lukkede Guds menighet i
Lofoten eller muslimske moskeer der imamer preker grov antisemittisme, steining
for utroskap og død over de «vantro».
Jeg har sagt det før, og det holder jeg fast ved: Det er
bare én prinsipiell riktig løsning: Alle tros- og livssynssamfunn – inkludert
Den norske kirke – må finansiere driften selv gjennom medlemskontingent,
donasjoner og frivillig innsats, slik de må i mange andre land. Verneverdige og
kulturhistorisk viktige kirkebygg kan det finnes en løsning for. En annen
mulighet er at det fastsettes en sum pr. medlem, som er lik for alle. Det vil
bety mindre penger til Den norske kirke hvis medlemsflukten fortsetter som i
dag. Det er ikke urimelig, men i tråd med hva andre må finne seg i: Driften må
tilpasses omsetningen. I dette tilfellet antallet frelste sjeler.
Dagens ordning er uholdbar, ikke minst for alle dem som ikke
er medlem av noe trossamfunn, men der «kirkeskatt» tilsvarende 4,6 milliarder til
Den norske kirke i 2021, likevel tvangsinndrives over skatteseddelen. Og
pengestøtten til alle andre går til himmels.
