«Ingen skal få kake før alle har fått brød», sier selveste
Einar Gerhardsen i innledningen til en serie podkaster Arbeiderpartiet spilte
inn i 2016. Opptaket av «landsfaderens» berømte sitat fra 1961 må skurre
kraftig i ørene til ledelsen i dagens Ap. For nå er det stadig flere som ikke
har nettopp det: brød. Og det skjer på Aps vakt.
Utsnitt av Christian Krohgs maleri "Kampen for
tilværelsen" malt i 1890.
Matkøene blir lengre og lengre. Både Frelsesarmeen, Kirkens
Bymisjon, Matsentralen og andre som hjelper dem som ikke får pengene til å
strekke til, melder om at «nå er det vanlige folks tur» til å stå i matkø. Arbeiderpartiets
slagord fra valgkampen gir nå en dårlig smak i munnen. Familier som tidligere
klarte seg bra, møter nå opp for å få utdelt matposer. Tidligere var det flest
mot slutten av måneden, når det var ei uke igjen til neste lønnslipp. Nå står
folk i matkø hele tiden.
I «Debatten» tirsdag var det nettopp fattigdom og økende
matkøer tema. Tall NRK har hentet inn viser realitetene på en helt annen måte
enn statistikker og gjennomsnittsberegninger som forteller at de fleste klarer
økte renter på huslån, skyhøye drivstoff- og matpriser og en generell
galopperende inflasjon. Matsentralen deler ut 10-11 millioner måltider i år, og
kunne delt ut dobbelt så mange om de hadde. Frelsesarmeen melder om 86 prosent
økning i for eksempel Tromsø, mens det i Trondheim er tre og en halv gang så
mange som må stille seg i matkø. Virkeligheten er så hjerteskjærende at det
fikk selv den garvede «sluggeren» Fredrik Solvang til å grine. Også Kirkens
Bymisjon i Bodø melder om en markant økning av folk som ber om hjelp på
Matstasjonen.
For mange er det en siste utvei å stille seg i matkø. - De
aller, aller fleste har behov for verdighet i livene sine og det innebærer å ikke
ta imot almisser, sier daglig leder ved Kirkens Bymisjon, Lars Vestnes, til
Avisa Nordland. Nettopp. Og mens det blir stadig flere i Norge som lever under
fattigdomsgrensa, unnlater regjeringen med Arbeiderpartiet i førersetet å ta
grep som umiddelbart ville ha hjulpet. Moms på nødvendige matvarer som melk og
brød, frukt og grønt og annen sunn mat kan senkes med et pennestrøk, mens den
høye momssatsen beholdes for usunn mat. Satsene for minstepensjon, sosialhjelp og
andre ytelser kan like lett tilpasses inflasjonen. Barnetrygden kan bli høyere
for familier med inntekt under en viss grense. Og så videre. Forslag som glatt
ville fått flertall i Stortinget med støtte fra SV og Rødt. Ja visst koster det
penger. Men det dekkes opp - og vel så det - av de enorme inntektene staten har
på salg av olje og gass i et brennhett energimarked.
Selv om det er de med de bredeste skuldrene som skal bære den
tyngste skattebyrden, er det en fattig trøst at det ikke blir økt skatt for dem
men inntekt under 700.000 kroner. Hos mange er det nemlig ikke mer å hente. De
går allerede i minus. I budsjettforhandlingene som pågår nå vil nok SV hindre
at det blir kutt i dagpengene for arbeidsledige, slik regjeringen foreslår. La
det synke inn: Forslaget kommer fra dagens regjering, med en fagstatsråd fra
Ap. Er det rart partiet har historisk lav oppslutning?
Spørsmålet Ap nå bør stille seg er: Hva ville Einar
Gerhardsen ha gjort?
