«Passasjerene kontaktet politiet like etter at de forlot øya, og varslet om
den pågående
Tidligere leder i AUF, Eskil Pedersen, og de som
svømte fra Utøya for å berge live har ingenting
å skamme seg over.
massakren. De fikk klar beskjed om å komme seg i sikkerhet»,
skriver Gjørv-kommisjonen i sin rapport om 22. juli. Dette er
standarden prosedyre når politisk terror rammer; lederne skal i sikkerhet. Også
AUFs daværende leder Eskil Pedersen.
Vi er inne i uka der tiårsdagen for det
høyreekstreme terroranslaget markeres. Det kostet 77 mennesker livet, i
Regjeringskvartalet og på Utøya. Fortellingene er mange. Sårende dype. Hele
Norge er berørt, på en eller annen måte.
I strømmen av viktige vitnesbyrd,
dukker også feigingene blant oss opp. Tøffingene bak tastaturet, de som er de første
til å påpeke at andre har sviktet. De spyr ut usakligheter i et forsøk på å
legge ansvaret over på ofrene. «Det var direkte feighet som traff Eskil
Pedersen den dagen på Utøya. Det var om å gjøre å komme så fort som mulig fra
stedet mens andre la på svøm uten å ta de med. Han var den som ledet
Utøya-ungdommene, han burde få noen av de andre ungdommene med seg, alle var på
flukt», skriver ei dame denne uka til en av de overlevende. Uten å foreslå hva
Pedersen skulle gjort; gått ubevæpnet mot terroristen og blitt skutt han også?
Nei, det er ikke som kapteinen på det
synkende skipet. Kapteinen er gjennomtrent og opplært i hva som skal skje i en
krisesituasjon. Han er den siste som forlater. Det samme gjelder befalet i
felt, realistisk trent og bevæpnet av Forsvaret. Vel nok har en AUF-leder god
øvelse i å diskutere politikk og lede debatter. Det gjør ham på ingen måte i
stand å redde seg selv og andre når en bevæpnet terrorist slår til. Hvem av oss
hadde ikke gjort det vi kunne for flykte fra en med automatvåpen som skjøt mot
venner og kjente? Så Eskil Pedersen, og andre som overlevde ved å legge på svøm
fra Utøya i stedet for å vente på å bli skutt: Dere har ingenting å skamme dere
over.
Helt siden 22. juli 2011 har AUF
spesielt, og Arbeiderpartiet generelt, blitt utsatt for en helt uforståelig
kritikk og uakseptabelt hat. Daværende AUF-leder er blitt kritisert og kalt
feig fordi han kom seg i sikkerhet med båten MS «Thorbjørn»; hva skulle han
ellers ha gjort? Kritikken kom også fra egne rekker. Lederne etter Pedersen
opplever også trusler. Heldigvis er noen også dømt. Én av tre Utøya-overlevende
forteller at de har opplev hatefulle ytringer eller direkte trusler. AUF-leder Astrid
Hoem måtte skaffe seg hemmelig nummer. Overlevende blir kalt feige og
landssvikere, og konfrontert med at det var synd terroristen ikke traff bedre.
Og det er da jeg spør: Hva f… feiler
det folk?
De av dere som med bare nevene har
stanset en bevæpnet terrorist som dreper for fote, kan avfyre den første
salven. Alle andre kan holde kjeft.
