«Det ska sannelig mykje folk tel her
i Nord-Norge førr å opprætthoilde ei sånn stabil frafløtting», ifølge hele
Nord-Norges Arthur Arntzen. Han har sine ord i behold. Sakte, men sikkert
tappes Nord-Norge for sin aller største ressurs: unge voksne.
Snus ikke trenden med at de unge flytter, ender
Nordland opp som verdens lengste gamlehjem.
Jeg har
brukt sitatet før, og jeg skulle ønske det var unødvendig å bruke det igjen. Og
det er kanskje å banne i kirka, men jeg håper folk pluss/minus 30 aldri har hørt
om Oluf, eller sett bildet som gubben i Rallkattlia tegner av Nord-Norge. For
landsdelen er så mye mer, og nettopp det unge mennesker etterspør. Fortellingen
og kunnskapen om det moderne Nord-Norge er dessverre mangelvare hos unge
mennesker lenger sør i landet. Kanskje ikke overraskende.
De siste
SSB-tallene nedslående lesning; som så mange ganger før. Tross offentlig
finansierte tilflyttingsprosjekt, dyre kampanjer og kreative tiltak i enkeltkommuner:
Nord-Norge og Nordland blør innbyggere. Nordland mistet 890 innbyggere i 2020. For
Nord-Norge under ett, er tallet over 2000. Og befolkningen blir eldre. Faktisk
altfor gammel.
Det nytter
ikke med rådyre prosjekt og fancy kampanjer, som Tilflytterprosjektet i regi av
fylkeskommunen, «Bodø i Vinden», og mer lokale «Kom heim»-kampanjer, har Distriktssenteret
i Steinkjer konkludert med. Gjennom kartleggingen senteret har gjort ser de
også at mange kommuner lokker med det samme, og satser på det samme. De vil
gjerne få hjem de som har flyttet ut, og helst småbarnsfamilier. Og bruker
nærhet til flott natur som det viktigste lokkemiddelet.
Men flott
natur kan hele Distrikts-Norge lokke med, så hva skal da til for å stanse
forgubbing og fraflytting? En undersøkelse gjennomført av Nordområdesenteret
ved Nord universitet i samarbeid med Civita og NHO, forteller at de unge selv
mener gratis barnehage, skattelettelser, flyttetilskudd og et mer variert
arbeidsmarked er tiltak som kanskje ville fått de unge til å flytte nordover.
Dette vil koste, men lar seg gjennomføre.
Der det
finnes vilje til å satse, finnes det også en vei. Ett eksempel på konkret
politikk er nedsatte fergepriser, som opposisjonen på Stortinget nylig ble enig
om. Det er riktig nok ikke funnet dekning for utgiftene - det blir regjeringens
problem - og det er heller ikke klart hvor mye fergeprisene skal senkes, eller
når. Men det er et helt konkret tiltak, som vil hjelpe både næringsliv og
innbyggerne i Kyst-Norge. Det lar seg altså gjøre, hvis bare viljen er der.
Sentraliseringen
lar seg ikke stanse. Byer og større tettsteder har sin egen tyngdekraft, det
vises også på statistikken. Folk vil bo der det bor andre, helst jevnaldrende, i
byer eller større tettsteder med et variert tilbud. Og det er tross alt bedre
at de unge flytter fra Beiarn til Bodø, som faktisk hadde befolkningsvekst i
fjor, enn fra Beiarn til Bergen.
Dessverre må
også dette gjentas: Klarer vi ikke å snu trenden, ender Nordland opp som
verdens lengste gamlehjem.
