En dårlig idé

Ungdommene må først bli tørr bak ørene, så  
 kan de stemme ut de som er "seksti, satt og 
  søkkrike".                                                        

«Verden forguder ungdommen, men lar seg regjere av de gamle», ifølge den franske forfatteren Henry Millon de Montherlant (1896-1972).  Nå vil også landsmøtet i KrF se om dette lar seg endre, og ønsker stemmerett for 16-åringer. Det er ingen god idé.

Det er gjort forsøk for å se om ungdom under atten er i stand til å tenke på noe annet enn seg selv og sitt eget lille univers, som stort sett dreier seg om pubertetsproblemer, skolebekymring og vennegjengen. Det er de. Noen av dem. Ofte engasjeres de i enkeltsaker, som klimaopprøret. Med inspirasjon fra Greta Thunberg, som selv var 15 da hun startet opprøret, og som er løftet opp og hyllet som en popstjerne og guru, skulket ungdommene og gikk til klimastreik over hele landet. Jeg heier på engasjementet.

Men stemmerett for 16- åringer ved lokalvalg? Det er forsøkt tidligere. Som eneste kommune i Nordland, fikk 16- og 17-åringer i Tysfjord stemme under kommunevalget både i 2011 og 2015. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) la i 2012 fram en rapport som konkluderer med at ungdom som fikk stemme, er mer interessert i politikk, mer engasjert i lokalpolitiske spørsmål – og har mer tillit til politikere og lokaldemokratiet – enn landsgjennomsnittet.

Ungdommene i Tysfjord ble både formant og undervist før valget i 2011. Høy oppmerksomhet, og at det er spennende i seg selv å være utvalgt, burde fått nær hundre prosent til urnene. Men sånn gikk det ikke. Av 61 ungdommer leverte bare 36 stemmeseddelen. En valgdeltakelse på 59 prosent lå langt under valgdeltakelsen i kommunen for øvrig. Og kanskje enda mer overraskende: I landet som helhet var 48 prosent av ungdommene imot stemmerett for 16-åringer, viser rapporten fra LNU.

Det er primært partiene som vaker rundt sperregrensen, som Venstre og KrF, som ivrer for å senke stemmerettsalderen. De fisker etter de unge, og det kommer de til å gjøre med populistiske løfter av typen penger til ny skateboardpark og vekk med fraværsgrensen i videregående. Men partiene har en større utfordring, som ligger rett foran nesen deres. Å få dem som faktisk har stemmerett til å bruke den. For eksempel stemte bare vel halvparten av menn under 35 år med bare grunnskole ved valget i 2017. Få dem opp av sofaen, og Stortinget hadde kanskje sett helt annerledes ut.

Stemmerettsalderen bør definitivt følge myndighetsalderen, med dens rettigheter og plikter. De som stemmer bør selv være valgbare, og gamle nok til å stilles til ansvar. Vi skal oppfordre de unge til å engasjere seg, og heie på deres idealisme, engasjement og pågangsmot. De bør melde seg inn i ett av de mange ungdomspartiene, få en plass i Bodø ungdomsråd, eller i Ungdommens fylkesting. Eller i en interesseorganisasjon. Skaffe seg erfaring. Modnes. Få oversikt over det politiske landskapet og mer kunnskap om de mange kompliserte sakene ethvert folkevalgt organ må ta stilling til.

Nå får jeg selvsagt alle under 18 og KrF på nakken, men 16-åringer er fortsatt barn. Til og med «sårbare barn», når det passer sånn. Kort sagt, og med fare for å høres nedlatende ut: De må bli tørre bak ørene først. Så kan de stemme ut de som er «seksti, satt og søkkrik».

Det ser jeg fram til.