Ekstrem egoisme

Basehopping ned i Lysefjorden. Siden 2013 har seks mistet

livet i basehopp. Mange er alvorlig skadet.

«Fritid er det mest utfordrende ansvar et menneske kan tilbys», ifølge den engelske politikeren William Rusell (1639-1683). Han visste nok ikke hvor rett han kom til å få. I våre dager bruker stadig flere fritiden til å sette sitt eget og andres liv i fare. Simpelthen fordi de syns det er moro.

Ekstremport har hatt en kraftig vekst de siste årene, både i organiserte former og på egen hånd. Grupper av privatpersoner, og enkeltpersoner, utfordrer naturen på en måte som tidligere generasjoner ville ha stilt seg hoderystende og uforstående til.

Mange ganger har selvutnevnte «ekstremsportere» – eller dumdristige og uvitende utledninger som noen kaller dem – satt sine egne liv i fare. For eksempel i Lofoten, der 12 franske skiturister oppsøkte stupbratte fjellsider med overhengende skredfare. Ingen lokalkjente var særlig overrasket over at skredet faktisk gikk. I forrige uke så ekteparet Refsnes i Gudvangen en basehopper styrte i døden i nabolaget. De hørte smellet da han traff bakken. En annen ble livstruende skadet to timer senere. Siden 2013 har seks personer mistet livet i basehopp. Mange er alvorlig skadet.

Begrepet vanviddsidrett ble innført i 1994 for å dekke aktiviteter som «dyrker mer eller mindre alminnelige risikoer, ekstreme (over)anstrengelser eller en grotesk formålsløshet» (Jantzen og Møller 1994:200). Typiske aktiviteter er ekstrem triatlon, klatring, strikkhopp og kroppsbygging. «Ekstremsport» er en felles betegnelse på aktiviteter som, på en eller annen måte, er mer ekstreme i utholdenhet, grensetesting, og fare enn mer tradisjonell idrett. Betegnelsen ble introdusert på 90-tallet av utøvere, produsenter og markedsførere for å skille de ekstreme aktiviteter fra vanlig sport.

Ganske raskt ble det etablert egne konkurranser med tv-overføringer som et viktig element. De første Extreme Games ble arrangert i Newport, Rhode Island, i 1995 og hadde utøvere fra 25 nasjoner. I flere år har man i Norge arrangert Ekstremsportuka på Voss, som ble avsluttet søndag. Ekstremsport i Nord-Norge ble markedsført gjennom tv-programmet «Oppdrag Nord-Norge». Visst er det vakkert og vilt. Og vanvittig farlig for dem som overvurderer seg selv, og undervurderer naturkreftene.

Vi lever i et forutsigbart og rutinepreget samfunn. Livet er blitt sivilisert, regulert, trygt og sikkert. Der tidligere generasjoner hadde utfordringer nok i kampen for det daglige brød, surfer mange av dagens unge voksne gjennom livet på en bølge av velvillige hjelpere; på nesten alle måter. Det trygt. Men kjedelig.

Å trå utenfor den oppkjørte løypa, både bokstavelig og i overført betydning, frister mange. Salg av off piste-ski og utstyr til ekstremsport har eksplodert. Å utfordre seg selv, og å oppsøke farer, gir et kick. Man kjenner at man lever.  Når det går galt – og det gjør det altfor ofte – forventer ekstremsporterne at noen skal redde dem. Enten de henger og dingler i Trollveggen eller kaver under et snøras i Lofoten.

Ekstremsport også for redningsmannskapene. Og de har ikke bedt om det ...