torsdag 22. september 2016

Hele verdens søppelkasse

Strandryddedagen i fjor, plast funnet på strendene i Kjerringøy.
«Du kan ikke krysse havet bare ved å stå og stirre på vannet», mente den kanadiske pedagogen og forfatteren Laurence J. Peter (1919 -1990). Vi kan heller ikke redde havet ved bare å stå og stirre på alt søppelet som flyter rundt. 

Havet; matfat og søppelkasse. Det som alltid har tatt imot alt menneskene kvitter seg med.  Som skjuler forliste skip og druknede mennesker. Der det dumpes industriavfall, stjålne biler og jernskrap. Der forurensning fra oppdrettsindustrien og kloakk fra milliarder av mennesker havner.
 
Og plast. Ikke minst. En av de store truslene mot marint liv og økosystemene i havet.  I fjor var Nordland best på Strandryddedagen, og plast var den desiderte miljøverstingen.

Det dumpes over åtte millioner tonn søppel i verdenshavene hvert år, ifølge FNs miljøprogram. Plast er ett av de virkelig store miljøproblemene. Det tar naturen 450 år å bryte ned en plastflaske. En plastbleie tar 200 år, mens en plastpose kan holde seg flytende i 10-20 år. For første gang er det funnet plast i magen på en norsk torsk, kunne NTB fortelle i august.
Tar vi inn over oss det store forurensningsproblemet plast er, til tross for innsamling og gjenvinning, blir kanskje den latterliggjorte og utskjelte plastposeavgiften ikke så dum likevel.  Regjeringen gikk likevel bort fra den under budsjettforhandlingene i fjor. Det burde regjeringen ikke ha gjort. Ikke av hensyn til statsbudsjettet, men av hensyn til naturen.

Avgift på plastposer har vært en stor suksess i andre land. I franske butikker er det slutt på plastbæreposer, og forbud mot plastbestikk og fat. Det finnes alternativer: engangsbestikk av biologisk nedbrytbart materiale. En av verdens største produsenter av ørepinner  - som ender i havet i enorme mengder - har også besluttet å gå bort fra bruk av plast.
Naturvernforbundet ser ingen ende på plastforsøplingen av havet, og naturen for øvrig. De vil straffe dem som tar i bruk plast som ikke brytes ned, og belønne forbrukerne for å resirkulere.  En enstemmig energi- og miljøkomité på Stortinget krever at regjeringen legger fram et forslag om å forby mikroplast i kroppspleieprodukter. Plasten vi ikke ser, med andre ord.

Det går knapt en dag uten at sentrale politikere bruker honnørordene «det grønnes skiftet». Det er ikke mye å ta bølgen for. Plast er i hovedsak laget av fossilt råstoff - olje - og det finnes altså alternativer. Forbud mot plast som ikke er laget av nedbrytbart materiale har derfor dobbel effekt: mindre oljeforbruk og mindre forurensning.
Altså både i pose og sekk.  Men politikerne vil ikke ta i det.

Plastposeavgift og ørepinner? En dråpe i havet, selvfølgelig. Men hver dråpe gjør tross alt havet større.