 |
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) later som han
ikke kan gjøre noe med de galopperende lederlønningene.
|
Det er den tiden på året igjen. Mens vanlige lønnsmottakere
haler i land et oppgjør på to-tre prosent, kan lønnsadelen i staten le rått hele
veien til banken. Forleden la næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fram
«Statens eierskapsmelding 2017», altså tilstandsrapporten om de selskapene staten
eier helt eller delvis, som Telenor, Avinor, Statoil, Statkraft og Posten.
Meldingen viser de spinnville lønningene til topplederne. Åtte ledere i statseide
selskap tjente nær 100 millioner kroner i fjor. Seks av sjefene tjente over ti
millioner. Statoil-sjefen fikk mest: 15 millioner.
Galopperende lederlønninger i staten er gammelt nytt. Allerede
i 2007 slo den daværende rødgrønne regjeringen fast i en stortingsmelding at
veksten i lederlønningene hadde vært høyere enn ønskelig, og at det var behov
for å bremse utviklingen. Daværende statsminister Jens Stoltenberg sto i 2012 på
talerstolen på NHOs årskonferanse og manet til et moderat lønnsoppgjør. Der
kalte han det helt urimelig å kreve et ansvarlig oppgjør av de ansatte, hvis
ikke også lederne holdt igjen.
Men gjorde de rødgrønne noe med det, i alle de årene de
hadde makta? Nei. Riksrevisjonen kritiserte da også departementenes evne til å
følge opp utviklingen av lederlønningene.
Siden den gang har lederlønningene i statseide selskap gått
bare én vei: oppover. Det samme har skjedd med lønna til ledere ansatt i
staten; lønnsfesten har blitt direkte utagerende. En opptelling Stavanger
Aftenblad gjorde i november i fjor viste at 149 ledere i staten tjente mer enn
statsministeren. 366 ledere dro inn mer enn statsrådene.
Det har vært gjort forsøk på å stanse lønnsfesten. I fjor
fremmet SV et representantforslag i Stortinget om å sette et tak på
lederlønningene i staten tilsvarende statsministerens lønnsnivå. Men SV fikk
ikke støtte verken fra Arbeiderpartiet eller Senterpartiet for forslaget.
Flertallet i Stortinget mente at lederlønningene er styrets ansvar. Selskapene
må være konkurransedyktige, men skal ikke være lønnsledende. Det skal legges
vekt på moderasjon.
Moderasjon? Særlig …
Nå er næringsminister Torbjørn Røe Isaksen ute og forsvarer
lønnsbonanzaen på akkurat samme måte, og som alle andre tidligere
næringsministre fraskriver han seg ansvaret ved å vise til styrene. Som om
statsråden er helt uten mulighet til å påvirke, hvilket selvsagt er tull. Når
en høflig henstilling om moderasjon helt åpenbart neglisjeres, og lederne selv
grabber til seg med begge hender, bør regjeringen bli en mer aktiv eier og
bruke sin betydelige innflytelse på å dempe veksten. For eksempel ved å sette
sammen et styre med evne til å vise magemål.
Å late som om det ikke er mulig, er et billig forsøk på å
fraskrive seg ansvaret.