Svart humor

Espen Eckbo i en av sine mange roller. Rasisme eller 
inkluderende humor som også omfavner minoritetene?

«Det ble først farlig på Balkan den dagen de etniske gruppene sluttet å tulle med hverandre», tilskrives den slovenske sosiologen og filosofen Slavoj Žižek. Kanskje har vi noe å lære fra Balkan.

Først av alt, sånn at premisset er klart: Rasisme finnes, og er et problem, også i Norge. Ok? Så til kortversjonen av saken som nå har fått debatten til å blusse opp igjen.  TVNorge/Deplay satte opp julekalenderen «Nissene over skog og hei» med Espen Eckbo på sendeplanen, i år igjen. Serien er fra 2011, og en av figurene er sminket mørk i ansiktet. Det fikk Instagram-kontoen Rasisme i Norge til å legge ut «Si nei til blackface», og har senere henvist til at noen har reagert på serien. Om «noen» er én eller fem eller mange, vites ikke. Uansett reagerte TVNorge panikkartet, som ofte skjer når ordet rasisme nevnes. Serien ble fjernet. Men nå har TVNorge tenkt seg om, og serien er på plass igjen, med en innledende advarsel.

Det har vært interessant, og ikke så lite nedslående, å følge debatten i etterkant. Flere har nemlig offentlig tatt til orde for at julekalenderen ikke er rasistisk. Én av dem er SV-politiker Robin Hansson, som er drittlei av at folk lar seg krenke på hans vegne. Hansson er halvt indisk og halvt bangladeshisk. Han har fått mange tilbakemeldinger. Han kritiseres for å løpe hvites ærend, og at han har feil etnisitet for å delta i debatten. En annen som har fått klar beskjed om at han ikke er mørk nok i huden, er tidligere leder i AUF, Mani Hussaini. Studentforeningen African student accociation (AAS) ved Universitetet i Oslo skal ha seg frabedt at Hussaini, med syrisk opprinnelse, skal «belære oss svarte» om hva som er rasisme. Som om ikke Hussaini i egenskap av AUF-leder har følt rasisme på kroppen så det holder?

Hudfarge og etnisitet hadde selvfølgelig ikke vært noe poeng hvis de nevnte var enige i at komiserien er rasistisk. Nå brukes hudfarge som hersketeknikk for å kneble dem man er uenig med.

En annen som har gått langt i et forsøk på å kneble dem som er uenig i at tv-serien er rasistisk, er Simen Bondevik. Barnebarnet til tidligere statsminister Kjell-Magne Bondevik har fått oppmerksomhet fordi han har meldt seg ut av KrF og inn i det nye partiet Sentrum, der han leder ungdomslaget. Simen Bondevik (20) er helt sikkert et politisk talent, og en dyktig ungdomspolitiker, men i et innlegg i Aftenposten tramper han i det med begge beina. For hvordan argumenterer han i debatten om tv-serien er rasistisk eller ikke? «En rekke hvite, privilegerte, middelaldrende menn har følt sterkt behov for å slå fast at bruken av blackface i serien verken er rasistisk eller problematisk», skriver han.

Det er forbudt å diskriminere på grunn av hudfarge og kjønn. Aldersdiskriminering er heller ikke tillatt. Likevel framstår mange av dem som kaller seg antirasister som direkte illiberale, der hudfarge er det eneste som betyr noe. Det er kontraproduktivt, og tjener ikke til noe annet enn at viktige forbundsfeller skyves bort.  For hva kalles det når hudfarge er et poeng, og brukes negativt? Nettopp: klassisk rasisme.

Den viktige kampen mot rasisme er ingen konkurranse om å ha mørkest hud. Det er misforstått. Hvis det skal være premisset, ser jeg heller svart på framtiden.

God jul – uansett hudfarge!    

«Feil» kjønn

Vi skal alle få være som vi er. Bortsett fra guttene.

«Noe så idiotisk kan kun tenkes ut på et universitet», ifølge forfatter og akademiker Asle Toje. I et større intervju mener han at flere bør reise seg opp og si «bullshit» om noe av det som presteres av dem som skal tilhøre landets intellektuelle elite. Han har et poeng.

Nylig presenterte forskning.no en studie utført av høyskolelektor Lillian Pedersen ved Høgskulen på Vestlandet. Lektoren har studert hvordan gutter og jenter leker når de er i barnehagen, og kommer med den sensasjonelle konklusjonen at femåringene oppfører seg ulikt. Mens gutter er intense og utfordrende i bevegelsene sine, og bruker et større område av uteområdet enn jentene, er jentene roligere og mer verbale. Hvilken sensasjon!  Konklusjonen kunne vært presentert av en hvilken som helst voksen som har kontakt med barn. Gutter og jenter leker forskjellig. Helt av seg selv. Fordi gutter og jenter er forskjellige; hvem skulle ha trodd det?

Én ting er å bruke tid og forskningsmidler på å konkludere med selvfølgeligheter. Mer betenkelig blir det når forskeren bak studien konkluderer med følgende: Hun mener voksne ikke uten videre skal akseptere forskjellene på hvordan gutter og jenter beveger seg. I Rammeplanen for barnehagen er det en målsetting at alle barn skal ha likeverdige muligheter til å bevege seg i uteleken. Måten personalet bruker sine egne kropper på er grunnleggende her. Det skal bare små endringer til i måten personalet beveger seg på for å utvide og utfordre de vanlige bevegelsene til barna, uttaler Pedersen, og kommer med forslag til hvordan de voksne skal oppføre seg for å få ungene til å leke på en annen måte enn den som er naturlig for dem. Det er guttene som skal endre atferd, selvfølgelig.

Lektoren trekker det videre: Om barnet gjentakende ganger erfarer seg selv som en som kan bevege seg utfordrende, intensivt og rampete (!) får han en annen forståelse og forventning til seg selv enn et barn som erfarer seg selv som en med rolige, omsorgsfulle og lite utfordrende bevegelser. Underforstått: At gutter løper mer rundt i uteområdene, og er mer fysisk aktive, gjør at jenter får færre muligheter senere i livet, fordi de er roligere om mer verbale.  

Altså, det er stor enighet i samfunnet om at vi skal alle få lov til å være som vi er, ikke sant? Bare du ikke er gutt. For da skal de voksne i barnehagen manipulere og korrigere guttenes naturlige måte å leke på, slik at de leker mer på samme måten som jentene.

Selvfølgelig skal aggressiv eller dårlig oppførsel korrigeres i barnehagen - både hos gutter og jenter. Men det er ikke hensikten her. Utgangspunktet er at det er «feil» å være gutt. Å være gutt er et problem. Gutter skal ikke leke som gutter, men mer som jenter. Altså på en annen måte enn det som er naturlig for dem. Hva sier dette om holdningene til gutter?

Man kan saktens lure på om hvem som har klart å plassere en så opprørende og kjønnsfiendtlig tanke i hodet på en kvinnelig akademiker. Jeg sier som Toje: bullshit.        

Misforstått om jula

Og så Fantorangen, da. Hvordan kunne du?

«Julen er forventningenes anabole høytid», ifølge psykiater og forfatter Finn Skårderud. Nettopp. Alt skal hest være som vi er vant til det.

Jeg har ventet på det i år også. Den nærmest rituelle «War on Christmas». Den er ikke av ny dato. Allerede i 1921 skrev den kjente amerikanske forretningsmannen Henry Ford «Forrige jul hadde folk flest vanskelig for å finne julekort som på noen måte tydet på at julefeiringen er fordi noen ble født». 

Jula ble igjen en slagmark i kampen om Amerikas identitet på 1950-tallet, da en økning i religiøsitet etter andre verdenskrig nådde sitt høydepunkt. Selve begrepet «War on Christmas» ble laget av den konservative forfatteren Peter Brimelow, i ei bok utgitt i 1995. Frykten for at jula er «under angrep» har vært et tilbakevendende fenomen i USA i det meste av forrige århundre. Det har en tendens til å blusse opp når bekymringene for innvandring, sekularisering og andre opplevde trusler mot den etablerte sosiale orden øker, ifølge en artikkel publisert hos faktasjekkeren Snopes.

Alt det som skjer i Amerika kommer før eller siden også til Norge. Også «krigen om jula». Fra 2016 husker vi oppstandelsen da elever ved en skole i Stavanger bare fikk lov å nynne «Deilig er jorden». Året etter klarte den samme skolen å lage en veritabel mediestorm da skolen sendte et skjema til foreldrene der de måtte krysse av for hvilke julesanger elevene kunne synge. Skolen valgte å trekke skjemaet tilbake.

Andre «kriger» som er utkjempet – fortrinnsvis i kommentarfeltene i sosial medier – er Ikeas kolleksjon av juleting, som i 2019 fikk samlenavnet «Vinterfest». Allerede i oktober i fjor var tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) ute og påsto at Ikea byttet ut tradisjonell, norsk jul med det politisk korrekte. Kommentarfeltene gikk bananas. Og det selv om Ikeas katalog brukte ordet «jul» opptil flere ganger.

Og hva med årets jul? Skal vi ikke få innfridd forventningene om en skikkelig førjulsbonanza av misforstått vilje til inkludering, eller ditto misforstått budskap om at «jula er under angrep»?  Det var tilløp da meldingen kom om at BBC byttet ut noen stygge ord i den kjente julelåten av The Pogues «Fairytale of New York», som ble utgitt i 1987. Men NRK la ballen død. Sangen med den originale teksten vil bli spilt i NRK. Man skal tross alt ikke tukle med et åndsverk. Og hva venter man egentlig av folk som våkner i fyllearresten 1. juledag; at de skal uttrykke seg på sobert Oxford-engelsk?

Men så kom 1. søndag i advent, og den selvsamme statsfinansierte kulturbæreren NRK tråkker i granbaret så det holder. I sendingen om tenning av de mange juletrær landet rundt skulle den kjente figuren på NRK Super, Fantorangen, synge «Du grønne, glitrende tre, god dag» sammen med vennen Pivi. Men da ble ordet Gud byttet ut med jul. Med de beste intensjoner selvfølgelig, for at barn uavhengig av religion skulle følge seg inkludert. Nå beklager redaksjonssjefen, og den originale teksten vil bli brukt ved senere anledninger.

Denne utrolige iveren etter å ta kulturskatter, også salmeskatter, og tilpasse dem dagens holdninger, er historieforfalskning i den gode saks tjeneste. Og en skikkelig julegave til dem som hevder at det pågår en kulturkrig om høytiden. Hvis man ikke liker julesanger som beskriver det jula faktisk handler om, får man la være å synge dem i stedet for å omskrive dem til noe fullstendig identitetsløst.

De unotene får NRK og andre bare legge fra seg.