«Hvor vakkert ytre skinn all falskhet har», påpekte han som
regnes som verdens største dramatiker, William Shakespeare (1564-1616).
Ja visst skinner det vakkert, når idrettsutøvere står på
pallen og mottar medaljer. Spesielt hvis det troner nordmenn på toppen; vi
soler oss alle i glansen.
Torsdag startet fantastiske Arctic Race. Jeg vil nødig
punktere feststemningen, men det er ikke til å komme forbi at sykkelsportens
omdømme er helt på felgen.
Skandalene er bare avløst av nok en dopingskandale,
mens vi insisterer på å tro - og håper - at norske sykkelryttere holder seg for
gode til slikt. Men Thor Hushovd visste altså om Lance Armstrongs dopingbruk
allerede halvannet år før Armstrong innrømmet det offentlig, ifølge hans egen bok
«Thor», som kom i fjor. Men Hushovd
varslet ikke.
Sykkelsporten er dessverre ikke alene om dopingskandaler.
Nylig kom sjokkrapporten som setter friidretten i et særdeles dårlig lys. En
varsler på innsiden av Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) leverte
resultatene av 12.000 dopingtester gitt av 5000 utøvere til tv-kanalen ADR og
avisen Sunday Times. Rapporten, som har vært holdt hemmelig, viser at svært
mange av prøvene var tvilsomme og mistenkelige. Det gjelder også norske prøver.
Ingenting er ennå bevist. Men at så mange av prøvene, tatt gjennom
så mange år, er mistenkelige bør være startskuddet for langt tettere og mer
profesjonelt internasjonalt samarbeid for avsløring av doping. Vi vil ikke ha
dem, juksemakerne.
Sånn kan vi gå gjennom sportsgren etter sportsgren. I Norge
er det i gjennomsnitt 10-15 dopingsaker pr. år, i all hovedsak gjelder det
utøvere på lavere nivå, ifølge Antidoping Norge.
Skisporten har også hatt sine
avsløringer på toppnivå. Riktig nok - og heldigvis - en finne i det nyeste
tilfellet, men sporten er altså ikke så hvit som snøen den utøves på.
Og er det ikke doping, så er det annet juks og fanteri som
setter idrett i et særdeles dårlig lys. Kampfiksing, for eksempel. I april ble
fire av sju tiltalte fotballspillere dømt til fengsel i den aller første
kampfiksingssaken i Norges historie. Spillerne hadde mottatt penger. Resultatet
i 2. divisjonskampene ble deretter.
Så lavt kan altså fotballspillere synke. I dobbel forstand.
All idrett er avhengig av et publikum som er villig til å
bruke både tid og penger på å følge sporten.
Og det er bra at idrettsstjerner som skinner med falskt lys plukkes ned
fra himmelen. Men alle dopingsakene, skandalene og avsløringene ødelegger folks
positive holdning. I dette "mesterskapet" er det bare én taper: idretten.
Om vel ei uke starter VM i friidrett i Beijing. Er det noen
som tror at alle utøverne som stiller der har rent mel i posen, for ikke å si
rent blod i årene? Vedkommende fortjener i så fall gullmedalje for
entusiasme og utholdenhet.
"Sporten er altså ikke så hvit som snøen den utøves på".
