 |
| Tirsdag gikk en psykisk syk mann til angrep på tilfeldige mennesker i Oslo. Han ble skutt av politiet. |
Så har det skjedd igjen. En alvorlig psykisk syk mann går
til angrep med kniv – for andre gang. Heldigvis ble angrepet på tilfeldige
mennesker avverget. Men til en høy pris. En som åpenbart trengte beskyttelse
mot seg selv døde av skudd avfyrt av en politibetjent som nå ligger knivstukket
på sykehus.
Først av alt: De aller fleste psykisk syke er ikke farlige.
Likevel må det påpekes at hendelsen i Oslo tirsdag ikke er noe enkeltstående
tilfelle. I løpet av de siste fem årene er 55 – femtifem - mennesker drept av personer med alvorlige psykiske
problemer, viser en gjennomgang av drapssaker Adresseavisen nylig har gjort. Det
er et uhyggelig høyt tall, som forteller at en dom om tvunget psykisk helsevern
gir samfunnet en falsk trygghet. I det siste tilfellet, var den avdøde ute på
permisjon fra nettopp psykiatrien.
Det er andre tall som underbygger at noe er alvorlig galt
med det psykiske helsevernet. Politidirektoratet har slått alarm om at flere
psykisk syke vil begå grove voldshandlinger i framtiden, og at flere drap kunne
ha vært unngått. Bare fra 2016 til 2020 har antallet bevæpnede politioppdrag knyttet
til psykiatri økt fra 1266 til 2599. Oppdrag der våpen altså har vært
nødvendig. I tillegg kommer 48.000 psykiatrioppdrag uten våpen.
Etter en lovendring i 2017 ble terskelen for tvangsinnleggelse
av alvorlig syke hevet. Det har gjort samfunnet mer utrygt, mener blant annet
politiet. Statistikken forteller at det stemmer. Alle som har hatt en alvorlig
psykisk syk i nærheten, vet at de syke selv ofte ikke skjønner at de er nettopp
det: syke. Dermed nekter de å samtykke til innleggelse. Loven skal evalueres,
sier regjeringen, som fikk en lignende sak fra Kongsberg i fanget samme dag den
tiltrådte. I mange tilfeller kan tvang nettopp være god omsorg, påpeker
fagfolk.
Det er opplest og vedtatt politikk at flere psykisk syke
skal behandles poliklinisk. Mens det i 1998 var over 6.000 sengeplasser i
psykiatrien, er døgnplassene systematisk bygget ned til omtrent halvparten.
Samtidig er antallet som dømmes til psykisk helsevern markant økt, noe som
presser ut andre pasienter. Døgnoppholdene er på under én uke i snitt. Så
overlates pasientene mer eller mindre til seg selv og medisinene sine. «Svingdørspolitikk»,
der syke kommer raskt ut - og raskt inn igjen.
I tillegg er kvaliteten i psykiatrien blitt dårligere, når
det gjelder de aller sykeste pasientene. Kvaliteten på sykehus måles etter hvor få som
blir tvangsinnlagt, og hvor kort tid de er innlagt. Det er helt gale parameter,
sier rettspsykiater Randi Rosenqvist til NRK Nyheter. Hun vet hva hun snakker
om, og var den som anbefalte at knivmannen skulle dømmes til tvungen psykisk
helsevern etter knivstikkingen i 2019. Som om pasienter som er potensielt
livsfarlige for seg selv og andre kan telles og måles på samme måte som kneoperasjoner.
Samfunnet svikter både de alvorlig syke og oss andre. For
selv om pasientens rett til å bestemme over eget liv skal respekteres, så går
det en grense et sted. Ikke minst for de sykes egen del. De må hindres fra å havne
i situasjoner der de kan ødelegge sitt eget liv. Og andres.
At dette skjer gang på gang er – unnskyld uttrykket – helt psykt.
