De vekker stadig debatt; bunadene som så mange skal lufte
17. mai. De strenge reglene for hva som er «riktig» å bruke til bunaden
utfordres, og «bunadspolitiet» har nok å gjøre. Tidligere har vi sett sterke
reaksjoner på bunader som broderes i lavkostland – og selges til en langt
rimeligere pris enn det Husfliden tar. I 2016 fikk en spesialsydd hijab til bunad
mange til å snuble i stakken av ren forskrekkelse og indignasjon. Overraskende
for mange, fikk bruk av hijab støtte fra selveste «bunadspolitiet». At bunader
ikke er til å spøke med understrekes av at det finnes et eget institutt, Norsk
Institutt for Bunad og Folkedrakt, som tar seg av det historiske. Bunad- og
folkedraktrådet (BFR), et statlig oppnevnt råd, er rådgivende organ for det
nasjonale bunad- og folkedraktarbeidet.
Kjønnsnøytralt, for dem som føler seg mest
hjemme i sånne plagg.
Men gamle tradisjoner utfordres. Embla Bunader i Stavanger har
designet en kjønnsnøytral bunad til de som vil ha en unisex versjon – helt i
tråd med tidsånden. – Reaksjonene har vært nesten udelt positive. Mange har
sendt melding og takket oss. Og da er vi glade for at vi laget denne bunaden,
sier daglig leder Marianne Lambersøy til NRK. – Selv om vi jobber med noe
historisk, må bunaden kunne tilpasses moderne mennesker sier Camilla Rossing,
som er leder for Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt. Hun mener at den
kjønnsnøytrale bunaden kan kalles en bunad, hvis folk bruker den som en bunad.
Men det er ikke alle enige i. Den kjønnsnøytrale varianten er
en festdrakt, ikke en bunad mener Hilde Øya, som er daglig leder i Heimen Husflid.
For å kalle det en bunad, må det være historikk rundt drakten. Lederen for
Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt mener derimot det er trist hvis bunaden
ikke er inkluderende nok. – Skal vi bruke bunaden på 17. mai, som symboliserer
demokrati, må det være et inkluderende plagg, sier hun og fortsetter: – Det er
så trist hvis vi sier at bunaden skal være på en bestemt måte, og at mennesker
med en annen kjønnsforståelse eller hudfarge ikke kan bruke bunaden som de vil,
mener Rossing.
Den kjønnsnøytrale bunaden er selvsagt også politikk, et
uttrykk for inkludering også av dem som ikke trives i kvinne- eller herrebunad.
Bunad er identitet, beskrevet som en visuell dialekt. Og bunaden har alltid
vært brukt politisk, helt fra Hulda Garborg på begynnelsen av 1900-tallet
introduserte bunaden som en del av en motkultur og bygging av nasjonalfølelse, i
EU-kampene, i aksjoner mot «monstermaster» og i Bunadsgeriljaens
demonstrasjoner utenfor Stortinget i protest mot nedlegging av fødestuer.
Om den nye kjønnsnøytrale skal hete bunad eller festdrakt, er en
opplagt sak for «bunadspolitiet». Det vi
kan regne med er at uansett hvor i verden minst fire nordmenn er samlet 17.
mai, har minst én av dem med seg bunaden i kofferten.
