«Folk er så enfoldige og så tynget av de daglige byrder at
en bedrager alltid finner noen som lar seg lure», mente den italienske
politikeren og statsteoretikeren Niccolò Machiavelli (1469-1527). Nettopp. Og
det vet dagligvarebransjen å utnytte.
Bransjen domineres fullstendig av tre store aktører.
Vi har lært et nytt ord de siste ukene: krympflasjon. Det er
en effektiv måte å øke inntjeningen på for produsenter og matkjeder, og de
fleste av oss merker det ikke. Innholdet blir mindre, mens prisene øker.
Endringene er ofte så små at kundene ikke merker det, men ved salg av store
kvanta betyr det mye for de store matvarekjedene.
Den siste tiden er flere dagligvarekjeder avslørt. Gilde
stjernebacon gikk plutselig fra seks ned til fire skiver i pakken. Råvaremangel
var forklaringen fra Nortura. Nå er innholdet justert opp igjen. Kiwi reduserte
pakken med egg fra 18 til 12, og satte samtidig opp prisen. Etter at NRK
avslørte lureriet, ble prisen satt ned igjen samme dag. Coop Extra har økt
prisene på kjedens egne «billige» merkevarer, slik at prisforskjellen til andre
varemerker nesten er jevnet ut. Flaskene med klor, grønnsåpe og salmiakk er krympet
til det halve, mens literprisen for grønnsåpe har økt med 290 prosent, ifølge
NRK. Dette er bare noen få eksempler fra de siste ukenes avsløringer. For egen
regning kan det legges til at en pakke rulletobakk har krympet fra 50 til 44
gram, mens prisen har gått opp, delvis på grunn av økte avgifter. Aner ikke når
det skjedde. Som en gjennomsnittlig kunde ble jeg først oppmerksom på trikset da
ordet krympflasjon dukket opp i nyhetene.
Felles for alle (bort)forklaringer fra ledelsen i de tre dominerende
dagligvarekjedene er at de alltid forsøker å holde prisene nede, selv om de
øker. Eller at varer ble solgt med tap, og justeringer av mengde og pris derfor
var nødvendig. Eller at krigen i Ukraina, og økte energipriser. Og så videre.
Det er dyrtid for matbaronene også, ikke sant? Bortforklaringene er det ingen
grunn til å tro på. I motsetning til egne ansatte «på gulvet», og mange andre, trenger
ikke de store aktørene å snu på krona for å ha penger til mat ut måneden. De troner
alltid blant de øverste på inntekts- og formuestoppen.
Maktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen er tilnærmet total.
Kundene er prisgitt Coop, Rema og Norgesgruppen, den største av de tre. Finnes
det en eneste selvstendig kjøpmann igjen, bortsett fra i små nisjebutikker? Det
er ingen grunn til å kjøpe forklaringene fra matvarebaronenes godt betalte kommunikasjonssjefer
i de såkalte «billigkjedene» om at de ikke forsøker å lure kundene. Det er
selvfølgelig akkurat det de gjør. Og når prisene økes mer til kundene enn den
generelle prisøkning inn til kjedene skulle tilsi, så er det kun for å utnytte
situasjonen og øke egen profitt.
«Vi kutter priser» og «Vi gir oss aldri på pris», er
slagordene til Rema og Kiwi. De slagordene kan du få billig av meg.
