 |
| Hjemmekontor har fått folk til å tenke seg om. Trives de i den jobben de har? |
forfatter Torgeir Flatjord. Det er blitt flere av dem i løpet av pandemien.
Takket være pandemien, nedstengninger og hjemmekontor, har
mange tenkt seg om. De har oppdaget fordelen med å slippe tidkrevende
arbeidsreiser, og har hatt tid til å reflektere over hvorfor de har den jobben
de har. Om de virkelig trives. Om jobben er meningsfull og samfunnsnyttig.
Mange har konkludert med at livet handler om mer enn å ha ei lønn å leve av.
Den store jobbskiftebølgen har for lengst kommet til USA, og har fått sitt eget
navn: «The Great Resignation». En undersøkelse blant 5000 personer i Europa viser
at ansatte i Tyskland hadde flest pandemi-relaterte oppsigelser. 6,0 % av
arbeiderne forlot jobben frivillig. Dette ble fulgt av Storbritannia med 4,7 %,
Nederland med 2,9 %, og Frankrike med 2,3 %.
Undersøkelser viser at det er de yngste arbeidstakerne som
er villig til å skifte beite. Altså mennesker som så vidt har begynt på
karrieren. Noe skyldes at arbeidsmarkedet skriker etter folk, og at det derfor
er relativt enkelt å finne ny jobb, men det forklarer ikke alt. Unge voksne
blir frustrerte fordi de ikke finner samsvar mellom sin lange utdannelse og den
jobben de trodde skulle bli drømmejobben. En master på universitetet var
likevel ikke nøkkelen til et lykkelig arbeidsliv. Det ble ikke slik
stillingsannonsen ga inntrykk av. De blir desillusjonert. Så kan man saktens si
at unge ikke har et realistisk syn på hva det vil si å være voksen og i jobb.
Det blir et lite sjokk når det viser seg at det å være voksen er hardt arbeid.
Og at det er flest hverdager.
Arbeidsgivere har opplagt en utfordring.
Millenniumsgenerasjonen, det vil si de som er født før og rundt årtusenskiftet,
og som ganske nylig ble ferdig med utdannelsen og fikk seg jobb, har andre krav
til arbeidslivet enn de tidligere generasjonene. De ønsker at jobben skal være
mer enn bare inntekt. Jobben må ha betydning – og mening. Helst være med på å
redde miljøet og forbedre menneskeheten. Være noe større enn bare lønna hver
måned, påpeker firma som har som tar godt betalt for å lære bedrifter at de må
ha et «purpose», «et why» og medarbeidere som sier «wow». Det er ingen grunn
til at bedrifter skal sette svadageneratoren på full speed. Likevel må dagens
arbeidsgivere ta inn over seg at de konkurrerer om unge, flinke folk som ikke
nødvendigvis jubler av lykke bare de blir tilbudt en hvilken som helst jobb. Med
andre ord: Det holder ikke å vise til vakker natur og nordlys når næringslivet
i Nordland skal finne kompetente folk til de altfor mange ledige jobbene.
Den kjente «Ellinors vise» fra 1970-tallet av Klaus Hagerup der
det heter at «… det skal være like fint å jobbe som å danse» har fått ny
aktualitet hos nye generasjoner. Næringslivet må lære seg melodien.
