 |
| Et bedehus i Lyngdal i Ager er utgangspunktet for et stort utbrudd av koronasmitte. |
«Religion er det man gjør, og ikke det man tror», mente den tysknorske forfatteren Max Tau (1896-1976). Nettopp.
Så ser vi det igjen. Religiøse samlinger fører til store
smitteutbrudd som sender kommuner i tilnærmet full nedstengning. I september
ble 70 smittet i forbindelse med en religiøs markering i Sarpsborg og
Fredrikstad. En minnestund etter et dødsfall i det somaliske miljøet i
Fredrikstad nylig, har ført til at nye 85 er smittet med korona. I Lyngdal i
Agder er samtlige 150 som deltok i en tredagers samling i en rumensk kristen
menighet, inkludert barnedåp og greier, smittet. Samlingen ble holdt i lokaler leid
av Betania. Nå er seks skoler stengt, rundt 350 er i karantene og smitten har
spredt seg til nabokommunene.
Dette skjer altså mens smitten stiger over hele landet, og
myndighetene stadig strammer inn vår frihet.
Innvandrermiljøene er overrepresentert både når det gjelder
antall smittede, og hvor mange som er innlagt på sykehus med covid-19. Når
dette påpekes, vises det til mange helt relevante argumenter for hvorfor det er
sånn. Men så er det et par årsaker som stadig framholdes, som jeg rett og slett
ikke kjøper lenger.
Den ene er dårlig kommunikasjon og språkproblemer. Det til
tross for at regjeringen bevilget 26,6 millioner i vår, og nå nye 20 millioner,
til ulike organisasjoner for å styrke informasjonsarbeidet. All info er
oversatt til et utall språk, og man må ha bodd under en stein for ikke å ha fått
med seg hva som gjelder. Født i utlandet eller ikke. I tilfellet Fredrikstad er
dette det andre store utbruddet i det somaliske miljøet. Også det første i
forbindelse med en religiøs høytid; lærte de ingenting? I tilfellet Lyngdal
snakker forstanderen flytende norsk, og de har fått med seg at navn og
telefonnummer skal noteres på alle som deltok. Men de har altså ikke forstått
punktene om én-meteren, og maks 50 i leide lokaler uten fastmonterte stoler?
Virkelig?
Det andre som påpekes er kulturforskjeller. En av disse
forskjellene skal være at innvandrermiljøene i større grad enn
majoritetsbefolkningen liker å møtes og å klemme hverandre; som om ikke det
gjelder det store flertallet i landet?
Og hvordan har situasjonen vært de siste seks månedene i
trossamfunnet det over 80 prosent av Norges befolkning er medlemmer?
Begravelser med en håndfull av de aller nærmeste til stede. Barnedåper og
bryllup utsatt. Konfirmasjoner avlyst i mai, og da de kunne gjennomføres i
august var det med strenge restriksjoner for hvor mange hver konfirmant kunne
ha med seg i kirka. Nå nærmer vi oss høytiden som samler smekkfulle
kirkebenker. Om ikke reglene endres, er det maks 200 personer i digre
kirkebygg, dersom ikke stolene er fastmontert. Nei, kirkebenker regnes ikke som
fastmonterte seter.
Det kommer utvilsomt å bli et stort savn for mange i jula.
Men jeg har vanskelig for å se for meg at Den norske kirke bryter reglene med
henvisning til at «jula er jo så viktig for oss».
Det er likegyldig om det er en katolikk fra Polen, en muslim
fra Pakistan, en buddhist fra Thailand eller en kristen fra Romania eller
Sverige. Folks tro og religiøse tilhørighet trumfer ikke alt annet, som for
eksempel faretruende stigende smitte og stadig strengere koronatiltak for oss
alle. I stedet for å stole på at høyere makter nok holder sin hånd over dem og
resten av samfunnet, må også alle religiøse ledere ta ansvar. Nå.
Det er ikke bønn om annet…
