Kontant tilbakemelding

«Den sikretes måten å fordoble pengene sine på er å brette dem én gang og putte dem i lommen», mente den amerikanske humoristen og journalisten Frank McKinney Hubbard (1868-1930). Han visste nok ikke hvor rett han kom til å få.

Historien om hvordan vanlige folk ble prisgitt banken handler om mer enn lån med tidligere års høye rente. Det startet på slutten av 1960-tallet, da sjekkheftet ble innført, og de gammeldagse lønningsposene forsvant. Det var stor skepsis, også fra fagbevegelsen, men med garantier om at ingen skulle tape på ordningen forsvant lønningsposene med kontanter

Og hvor lenge varte det? På 1980-tallet ble det innført gebyr på bruk av sjekk. Folk måtte altså betale for å få ut sin egn lønn. Skeptikerne fikk rett.

Fra 1. januar innfører DNB et gebyr på ti kroner for å ta ut penger i DNBs egne minibanker. Tjenesten har tidligere vært gratis. Gebyret for å betale regninger på postkontor, Post i butikk og Bank i butikk øker også, til hele 100 kroner fra 1. januar. 

Og hvem rammer dette? Primært eldre som ikke har andre muligheter for betaling av regninger. Alle er ikke fortrolige med bruk av nettbank. Disse skal flås hver gang regningene for strøm, forsikring og husleie dumper ned i postkassa. Og de har ikke noe valg. Det er et fåtall som fortsatt betaler regningene sine over disk. Hundrelappen ekstra betyr mye for den enkelte, men null for storbanken.

Hensikten er tydelig: å tvinge oss over i det kontantløse samfunnet. Finans Norge, som organiserer finansnæringen, vil at vi skal være helt uten kontanter innen 2020. Norge kan dermed bli det første landet i verden som fjerner de fysiske pengene.

Visst er det fordeler med få eller ingen kontanter i omløp: Myndighetene får full oversikt over økonomien til hver enkelt, svart arbeid blir vanskeligere, det blir færre ran og høyere terskler for hvitvasking av penger. Men til hvilken pris?

I juni i fjor lanserte DBN mobiltelefontjenesten Vipps. Rundt 2 millioner nordmenn har lastet ned appen, som gjør det enkelt for kundene. Vipps har til nå i stor grad vært en tjeneste for gratis vennebetaling, og ingen gullgruve for banken. Men de har sikret seg kundene; de har DNB i lomma.

Nå innfører DNB gebyrer for togbilletter, drosjeturer, netthandel og restaurantbesøk, ifølge Dagens Næringsliv.

I undersøkelsen «Norsk Finansbarometer 2015», kom det frem at oppsiktsvekkende mange nordmenn skiftet bank, eller reforhandlet boliglånet. Likevel er altfor mange passive støttespillere til banker med dårlige vilkår. 

På tide å snakke det eneste språket en bank forstår: penger. Når boliglånsrenter kan motivere til bankskifte, bør kundene også gi kontant tilbakemelding når de kreves for en tier hver gang de skal ta ut sine egne penger.

Hvis mange nok gjør alvor av det de kanskje har tenkt på lenge, så Vipps! DNB kan bli tvunget til å snu på femøringen. For hvorfor fø opp en allerede fet og grådig sparegris?

I skyggen av et halmstrå

I skyggen av overvåkningsflyene flyr helikoptrene til Rygge.

«Med politikk forstår mange kunsten å slukke branner de selv har tent på», mente den britiske forfatteren Lawrence G. Durrell (1912-1990).

Det er der Nordland Arbeiderparti er nå, etter at Ap – med stemmene fra Nordland – tirsdag sikret flertall i Stortinget for langtidsplanen for Forsvaret. Som betyr at Andøya flystasjon legges ned, og overvåkningsflyene flyttes til Evenes. Et punkt i avtalen om at kostnadene skal gjennomgås på nytt, og at det blir ny sak for Stortinget hvis det kommer fram vesentlige endringer, er halmstrået folk på Andenes nå klamrer seg til.

Legg spesielt merke til ordet vesentlig.

Regjeringspartiene er selvfølgelig utsatt for kraftig skytts fra Andøya, også fra sine egne. For Arbeiderpartiet, som fra før av har nedleggelsen av basen i Bodø på samvittigheten, er punktet om nye tall akkurat det partiet trenger for å holde seg inne med andværingene, helst helt fram til neste valg. Det samme gjelder for Sp, KrF, V og SV. Alle bruker de denne mikroskopiske sjansen til å gi luft under vingene til eget parti. Senterpartiet har fått 39 nye medlemmer bare denne uka, melder fylkessekretæren.

I skyggen av dette halmstrået – og mens oppmerksomheten er rettet mot Andøya - flyr helikoptrene fra Bardufoss til Rygge.

Situasjonen er lik den i 2012. Året etter at flertallet på Stortinget vedtok å legge ned basen i Bodø var det også stortingsvalg. - Det vi har lovet er at det skal være videre drift i Bodø dersom vi kommer i posisjon. Ikke slik flertallet i dag vil, å legge ned Bodø, uttalte stortingsrepresentant Jan-Arild Ellingsen (Frp) til AN. Høyres førstekandidat, Odd Henriksen, var også åpen for å endre vedtaket. - Hvis det viser seg at beslutningen om Ørland ble tatt på feil grunnlag, vil jeg jobbe steinhardt for å reversere flyttingen, garanterte Henriksen i samme sak fra august 2013.

Måneden etter ble begge valgt inn på Stortinget. Førte det til noe? Nei. Bortsett fra at løftene om at Generalinspektøren for Luftforsvaret skulle flytte til Bodø er brutt.

Det er ikke det aller minste rart at Andøya-samfunnet fortviler over vedtaket, mens Evenes sitter musestille i båten. Den enes død, den andres brød. Men det virker rasjonelt og fornuftig å samle flyene ett sted. Derfor høres også langtrekkende luftvern fornuftig ut i ørene på en amatør. To flybaser ca. ti mil fra hverandre er ikke akkurat kostnadseffektivt, og bombes først den ene basen tar fienden den andre i samme farta, så nært som de ligger.

Likevel tviholder opposisjonen på delt løsning. Det handler selvfølgelig om distriktspolitikk, ikke forsvarspolitikk. Mens vi venter på nye tall – som ingen aner når kommer – brukes punktet for alt det er verdt. Altså på akkurat samme måte som opposisjonen framsto før valgt i 2013.

Noen kaller det å stå på lokalsamfunnets side. Det kan like gjerne kalles å kaste blår i øynene på folk. At politikere som ønsker å sanke stemmer bruker denne strategien, slår ikke akkurat ned som en bombe.

Et tramp i salaten

Hva føler egentlig kålhodet når det halshogges?

«Jeg er ikke vegetarianer fordi jeg er glad i dyr; jeg er vegetarianer fordi jeg hater planter», har den amerikanske forfatteren og humoristen A. Whitney Brown uttalt.

1. november var Verdens Vegandag. Det startet i 1994 for å markere 50 år siden The Vegan Society ble grunnlagt i England, og vegan-begrepet ble til. Verdens Vegandag markerer også starten på Verdens Veganmåned november, hvor det gjøres en innsats for dyrene, samt snakkes om veganisme.

For å holde begrepene rett i munnen: Veganisme er et etisk standpunkt og en levemåte basert på respekt for alt levende, dyr inkludert. Veganere har et plantebasert kosthold og unngår all mat av animalsk opprinnelse. Det vil si at dietten ekskluderer kjøtt, fisk, skalldyr, egg, meieriprodukter og honning, og andre ingredienser som stammer fra dyr, ifølge Wikipedia. I motsetning til vegetarianere, som spiser både egg og melkeprodukter, i tillegg til grønne vekster.

Ulik de tidlige vegetarforeningene, som ekskluderte kjøtt og fisk fra kostholdet av rent helsemessige årsaker, er veganernes fremste formål å unngå utnytting, lidelse og død for dyr. Veganere mener at samfunnets utnytting av dyr bør avskaffes og erstattes med humane alternativer.

Formålet er vel og bra, men det forekommer meg at veganere har store utfordringer i vente. Fra før vet vi at å tillegge dyr menneskelige egenskaper faller i smak hos mange. Og mens det for få år siden var «opplest og vedtatt» at fisker ikke føler noe, har forskere slått fast at fisk føler smerte når de havner i trålen eller biter på kroken.

Men det stanser ikke der. En trend med «besjeling» av planter er i ferd med å spre seg, delvis drevet fram av seriøs vitenskap, men også av lettvinte bevegelser av typen økofilosofi og New age.Så vet vi egentlig om bøndene er snille mot blomkålen i åkeren?

Tidligere i år var det ei bok som gikk sin seiersgang gjennom flere medier her i Norge. «Trærnes hemmelige liv» av tyskeren Peter Wohllenben. Av omtalen skjønner jeg at det hevdes at trær har følelser, og oppdrar sine barn med kjærlig omsorg og fasthet, mens de kommuniserer med andre trær.

Andre mener at planter kan sove, lytte, kommunisere og huske. Plantene har mange av de sansene vi normalt tilskriver dyr og mennesker, mener en italiensk professor i plantefysiologi ved universitetet i Firenze.

Professoren mener det må etableres et eget regelverk for planters rettigheter, ifølge avisa Nationen.

Så hvordan vet vi at potetplantene ikke avskyr å stå på geledd, at gulrøtter ikke besvimer når de blir røsket opp av jorda, og hva føler egentlig kålhodet når det blir «halshogget» og fjernet fra resten av planten?

Hvis tanken om plantenes hemmelige liv slår rot, må det unektelig være en stor utfordring for veganere, som altså skal bruke november til å få flere av oss til å spise og tenke vegansk. Har planter «sjel», slik noen hevder, er det tross alt ikke bare bare å knekke av en persillekvast til lunsjen.