 |
| Fra februar til mars er et blitt 26000 flere som trenger bostøtte. |
«Politikere snubler i
dagens problemer og gårsdagens sitater», mente den italienske racerbilkjøreren
Carlo Franchi (1938-2021). Gjett om Senterpartiet kan skrive under på det.
Det var ikke måte på
løfter i valgkampen, om alt fra bensinpriser til nasjonal kontroll over
kraftmarkedet. Nå har Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ikledd seg en
finansministerdress som er altfor stor; han er simpelthen nesten helt borte. Strømkundene
sørpå med de høye prisene har riktig nok fått noe krisehjelp, men ikke mer enn
at det produseres nye sosialklienter. Med regjeringens velsignelse. I motsatt
ende av landet: Mens Sverige bruker 14 milliarder på å utjevne skyhøye
drivstoffpriser, blir det ingen krisehjelp til innbyggerne som er avhengig av
bilen. I alle fall ikke foreløpig.
Vanlige folk (var det
ikke de som …?) med helt vanlige lønninger - de som til nå har forsørget seg
selv og sine helt fint - får astronomiske strømregninger og andre levekostnader
som velter budsjettet. Bufferkontoen er brukt opp for lenge siden.
Da er det selvfølgelig
bra at regjeringen i fjor kom med en krisepakke til de som får ekstremt høye strømregninger.
I motsetning til folk nordpå, som er avhengig av bilen uansett prisen på
drivstoff. Men mens den generelle strømstøtteordningen, som langt fra treffer
alle som trenger det, forlenges i ett år, velger regjeringen kun å videreføre
ekstra bostøtte i to måneder. Det er fordi ordningen er ment som ekstra støtte
i den kalde årstiden, framholder kommunalminister Bjørn Arild Gram (Ap).
Regjeringen foreslår å kutte støtten fra 2500 kroner 1000 kroner per husstand,
pluss et tillegg for flere husstandsmedlemmer. Så folk med så dårlig råd at det
er behov for bostøtte, har ikke så dårlig råd at det er behov for ekstra støtte
når det blir litt mildere i været? Både Sv og Rødt er imot regjeringens forslag
til kutt.
Ferske tall fra
Husbanken viser at 97.000 husstander her i landet fikk utbetalt bostøtte i mars
beregnet ut fra inntekt og boutgifter i februar, ifølge NRK. Det er 26.000
flere enn før ordningen ble oppjustert på grunn av høye strømpriser. 26.000 nye
husstander er altså blitt sosialklienter. Alt mens stat, kommuner og
fylkeskommuner håver inn milliarder på å selge strøm til utlandet.
Mange husholdninger
klarer høye strømregninger, galopperende matvarepriser, skyhøye drivstoffpriser
og økende renter på boliglånet. Men stadig flere klarer det ikke. Det finnes et
enkelt grep for å løse problemet: Kutt i moms og andre avgifter – mer enn
hittil og så mye at det monner - hjelper langt på vei. Eventuelt bare for folk
med inntekter under en viss grense. En forutsigbar og universell ordning som
ikke stigmatiserer mottakerne, på samme måte som barnetrygden, som betales ut
til alle uansett inntekt.
Nå har vi forstått Arbeiderpartiets
slagord i valgkampen. Det er vanlige folks tur til å bli sosialklienter. Det
er bare å gratulere regjeringen.
