«Vi har humanistisk arbeid i dag også, men det er blitt
grådig. Når humanitære organisasjoner ber om å komme i testamentet ditt, driver
de med likplyndring», uttalte forfatter Lars Saabye Christensen da den første
boka i serien «Byens spor» ble gitt ut i 2017. Inspirasjon til bøkene fant han
i sin avdøde mors sirlig håndskrevne protokoller fra Fagerborg avdeling av Røde
Kors. Kvinnene, som med begrensede midler drev sitt veldedige og humanitære arbeid
i bydelen i Oslo fra 1950-tallet og fram til 1972, er lett å gjøre narr av i
dag. Det gjør ikke Christensen. De er hans helter; fra en tid som er forbi.
Ingen fancy slagord eller prangende logo. De
titusenvis av frivillige i N.K.S. jobber mest i
det stille.
At verden har forandret seg også på dette feltet, fikk vi en
påminnelse om denne uka. Da kunne AN fortelle at Bodø Sanitetsforening legges
ned etter 124 år. Eller går i dvale. Damene i foreningen – ja, for det er damer
i hovedrollen også i Bodø – har prøvd å få de unge med. Men ingen har tid,
eller lyst. Den foreløpig siste lederen, Sidsel Ross Møllersen (85), understreker
at det er satt av penger om noen ønsker å blåse liv i Bodø Sanitetsforening
igjen.
For dagens unge er det lett å overse og undervurdere godt
voksne damer, de fleste med hvitt hår, som på utradisjonelle måter har skaffet
penger til veldig mange gode formål. Salg av fastelavnsris er én av dem, og den
mest kjente. Bjørkerisene med fjær i mange farger symboliserer noe, og Norske
Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) selger fastelavnsris for 10-12 millioner
kroner hvert år. Det er ikke mye som forsvinner i administrasjon og
millionlønninger til lederne, som vi ellers ofte ser i de store, humanitære
organisasjonene. Hver eneste krone av salget går til gode tiltak i lokalmiljøet,
og til å finansiere forskning som gir livsviktig kunnskap om kvinners helse. Også
i Bodø har Sanitetskvinnene satt varige spor etter seg.
Norske Kvinners Sanitetsforening er Norges største
kvinneorganisasjon med 40.000 medlemmer, det store flertallet er kvinner.
Frivillighet er nøkkelordet. Landet rundt gjør kvinner en formidabel innsats,
stort sett i det stille. I 2020 ble det samlet inn 23,2 millioner kroner fra
medlemmer, private givere, lokal- og fylkesforeninger, ifølge årsmeldingen for
2020. I tillegg kom det inn 10,1 millioner kroner i medlemsinntekter. Kvinnene
jobber i hovedsak i det stille, i samme ånd som kvinnene i «Byens spor», ofte i
skyggen av de mer utadvendte organisasjonene med egen PR-avdeling og klippekort
i mediene. Noen av dem Lars Saabye Christensen mener driver likplyndring. Det er
ikke «Saniteten» vi først tenker på når vi nakker om humanitær innsats eller
kvinners helse. Selv om N.K.S. har vært pioner i mange viktige saker for
kvinner. Årsmeldingen er imponerende.
«I de små ting frihet, i de store ting enighet, i alle ting
kjærlighet», er mottoet. Ingen fancy slagord. Kjemisk fritt for publikumsfrieri
og selvskryt. Ingen moderne, tidsriktig logo, som ingen skjønner hva
forestiller. De holder på den gamle trekløveren, som trolig er like gammel som
foreningen selv. Med andre ord: bunnsolid.
