«Historie er fortidens politikk, og politikk
nåtidens historie», ifølge den britiske historikeren John Robert Seeley
(1834-1895). Og derfor så viktig.
Hvem skal lære nye generasjoner om de lange
linjene om ikke skolen?
Ti år etter terroren er det store hull i
kunnskapen om hva som faktisk skjedde – og hvorfor. De som var barn i 2011 er
nå elever på videregående, og i 17-18-årsalderen. Elevene forteller at de aldri
har lært om 22. juli på skolen, sier lærer og tidligere rektor Victoria Billington
Sellevoll til Aftenposten. Hun underviste for første gang om 22. juli da hun i
2017 var ferdig utdannet. Elevene gikk i 3. klasse på videregående. – Det
overrasket meg at elevene nesten ikke hadde kunnskap om temaet. De visste knapt
hvem gjerningsmannen var, forteller hun.
Forrige uke skjedde det to ting til, ved
siden av markeringen av 22. juli. Statuen av Benjamin Hermansen, som ble offer
for et rasistisk drap for 20 år siden, ble tagget med støtte til
22.juli-terroristen. Tirsdag kom også nyheten om at store mengder våpen og
tusenvis av skudd er beslaglagt ulike steder i landet. Fire er fengslet, to av
dem fra Bodø. Minst en av dem har tilknytning til høyreekstreme miljøer.
Hvordan skal unge mennesker forstå
sammenhengene, hvis ingen lærer dem om de lange linjene? Dagens 17-18- åringer var
ikke engang født da drapet på Benjamin Hermansen ble begått. Hvordan skal de
skjønne sammenhengen med rasisme, terror og våpenbeslag, hvis heller ikke
skolen underviser dem?
I mars
i år ble det opprør. Etter å ha karakterisert blant annet historie som «mindre
fag» som skulle nedprioriteres til fordel for «mer nyttige fag» måtte kunnskapsminister
Guri Melbye (V) legge seg flat og beklage. Regjeringen foreslo ikke at fag skulle
fjernes, men at noen fellesfag, inkludert historie, heller skulle bli valgfrie
programfag. «Hvordan skal terrorhandlingen 22. juli kunne behandles grundig om
man ikke kan sette ekstremisme og radikalisering i en historisk kontekst?», uttalte
over hundre fagfolk. Som valgfritt fag er historie prisgitt at nok mange elever
velger faget før det kan settes i gang på den enkelte skole. Det er mange
eksempler på at ulike programfag ikke blir noe av fordi for få elever velger
det, påpekes det. Akkurat, for hvor 17-åringer synes historie er det mest
spennende i verden? Nå har heldigvis regjeringen skrotet hele det planlagte «framtidsfaget».
Leder i
Utdanningsforbundet, Steffen Handal, har grunn til å tro at en del lærere har
berøringsangst for temaet 22. juli, og synes det er vanskelig. Forskning fra
Senter for ekstremismeforskning viser også at det eksisterer ulike
oppfatningene av 22. juli. De forskjellene som lever i befolkningen, lever også
i skolen. Og lærerne er selvfølgelig engstelige for å trå feil. Etterlatte og
elever med ekstreme holdninger kan sitte side om side i klasserommet. Akkurat
derfor bør undervisning om terroren, og bakgrunnen for den, være pensum. Ingen
annen arena er viktigere for motvirke radikalisering enn nettopp skolen.
Siden
2020 har 22. juli vært eksplisitt nevnt i læreplanen for samfunnsfag. Det er
imidlertid opp til den enkelte lærer og skole når, og hvordan, de ønsker å ta
opp temaet. Det er ingen god løsning. Faget må være obligatorisk, fordi alt som
er frivillig ofte blir tatt lett på, og er enkelt å skulke. Bare spør elevene …
