Langt ut på viddene

Det står ingen steder at urfolk skal få mildere
 straff enn andre. Det er å gjøre samene en    
 bjørnetjeneste.                                              

«Jeg knuser et speil og får sju åres ulykke. Advokaten min mener han skal få redusert det til fem», har den amerikanske humoristen og forfatteren Stephen Wright (1955 -) sagt. Noen advokater klarer det faktisk.

To samer i to ulike saker fikk kortere straff for fyllekjøring og råkjøring enn aktor ba om, kunne NRK fortell forleden. Dommeren i Finnmark viste til folkeretten og regler om urfolk da han begrunnet hvorfor de to reineierne skulle få kortere inndragning av førerkortet. Mannen i tenårene holdt 144 km/t i 80-sonen. Mannen i 50-årene innrømmer promillekjøring i Karasjok. Forsvareren er forberedt på at dommene vil vekke oppsikt. Nå vurderer politiet anke. Det bør politiet gjøre.

For argumentasjonen holder ikke vann. «Retten mener videre at hensynet bak urfolksrettigheter taler for at tap av førerrett, i en kritisk situasjon for siktedes reindrift, bør settes lavere enn minstenivå», heter det i dommen mot promillekjøreren. Men akkurat det gjelder for alle som mister førerkortet. En bonde kan rett nok sikkert få fôret dyra på båsen, men får ikke pløyd åkeren eller hentet kraftfôr. En sjåfør i hvilken som helst bransje kan ikke ta i bruk sykkel eller trillebår for å gjøre jobben sin. At begge tiltalte trenger førerkort for å ta vare på reinsdyra, burde de strengt tatt ha tenk på før. Som alle andre.

Rusreformen er stadig til debatt – og kritikk. De to nevnte sakene aktualiserer igjen en drøfting av straffen også for alkoholrelaterte lovbrudd. Senterpartiets stortingsrepresentant fra Nordland, Siv Mossleth, frontet i fjor en ganske radikal reform, et forslag som fikk mange til å heve øyebrynet: Sjåfører som er tatt for promillekjøring må få mulighet til å fortsette å kjøre bil hvis det monteres alkolås i bilen, fordi konsekvensene for folk i distriktene er mye mer alvorlig enn for folk i byer med kollektivtrafikk. Jeg var en av dem som nærmest på refleks reagerte med at nå er begeret fullt fra den kanten. Som om det liksom skal være forskjell på om folk kjører i fylla i distriktet eller i byen. Like farlig både for seg selv og andre er det jo uansett, ikke sant?

Men det var før jeg fikk tenkt meg om. For det viser seg at MA-Rusfri trafikk har jobbet lenge for å få dette igjennom. Og allerede i 2010 og 2012 anbefalte to ulike arbeidsgrupper, nedsatt av to ulike departement og bredt sammensatt av ulike faginstanser, pilotprosjekt med alkolås som alternativ til tap av førerkort for promillekjøring. I flere land i Europa har lignende ordninger vært en realitet lenge, i Sverige helt siden 2008, og med stor suksess. Erfaringene er at det er en vinn-vinn-situasjon. Det vil det være også for samer.

For det skal jo være likhet for loven, og vi gjør ikke forskjell på grunn av etnisitet, ikke sant? Dommen som favoriserer én gruppe med henvisning til urfolks rettigheter kan ikke ha tenkt igjennom hvilken bjørnetjeneste dette er. Samer må tåle mer enn nok fra før. Dommen er en invitasjon til økt hetsing og forakt; noe alle burde være interessert i å unngå. For det står ingen steder i ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter at samer skal straffes mildere for fylle- og råkjøring enn andre.

 Å praktisere en sånn forskjellsbehandling, er faktisk langt ut på viddene.