Ned med nord og ned

Skal vi ikke bare overlate til sentrale politikere og

andre søringer å snakke ned landsdelen?

«Se oftere mot nord», skrev Rolf Jacobsen i diktet «Nord». Det meste er nord, står det i sluttlinjen. Men fortsatt er «dømt nord og ned» det vi oftest hører.

Det er usikkert hvor begrepet «nord og ned» kommer fra. I norrøn tid mente man at dødsriket (Hel) lå i nord. Nord og ned var egentlig veien til Hel. Kirken mente helvete lå i nord, nærmere bestemt i Finnmark, der hadde Satan sitt urhjem, her et sted lå syndens svovelpøl. I boka «Ved porten til helvete» skriver Rune Blix Hagen at under hekseprosessene på 1600-tallet fortalte flere angivelige trollkvinner og noen barn til domstolen om besøk i helvete. Det lå angivelig mellom fiskeværet Kiberg og Vardø. Derfra spredte djevler og demoner seg utover hele verden; de fløy kanskje med den kalde nordavinden, som ga både kuldegysninger og revmatisme.

Det vi vet helt sikkert, er at Sigrid Undset i boka «Olav Audunssøn i Hestviken», som ble utgitt i 1925, skrev følgende: «… til Nidaros maate han faa ham, eller Island – nord og ned».  Senere er nord og ned altfor ofte brukt. Det har festet seg som en beskrivelse av noe som er dømt til å mislykkes og gå til helvete. «Nord og ned» er tittelen på debutalbumet til Tungtvann, som kom i 2000. I 2003 ble Bodø/Glimt dømt nord og ned fra eliteserien av en samlet hovedstadspresse, skrev AN.  Det samme gjentok seg i fjor. I år kom debattskriftet «Nord og ned - nordområdene som koloni og framtidsversjon» av Bente Aasjord og Geir Hønneland. «Helse Nord og ned» synes enkelte er en passende beskrivelse, for å nevne noen eksempler på hvordan nordlendingene selv ved å bruke dette negativt ladede begrepet er med på å sementere oppfatningen mange har av landsdelen.

Vi vet jo at det er feil, og at det langt fra er «nord og ned». På alle måter. Både Sparebanken Nord-Norges konjunkturbarometer og SSBs tall forteller en helt annen historie. Landsdelen har aldri hatt sterkere økonomi. Nordland, Troms og Finnmark er på topp i samlet vekst i verdiskaping pr. innbygger de siste ti årene. Arbeidsledigheten er lav, spesielt i Nordland og Troms. Og selv om Oslo fortsatt dominerer, er region Nord-Norge blant de beste når det gjelder andelen av BNP. Lønnsgapet mellom nord og sør er også nesten borte.

De mørke skyene i horisonten – nedgang i folketall, mangel på kompetent arbeidskraft og sentralisering som bidrar til fraflytting fra de minste kommunene – er alvorlige utfordringer.  Og det finnes ingen quick fix. Men det hjelper i hvert fall ikke på bolyst og tilflytting at nordlendingene selv stadig knytter nord til noe som går nedover.

Så hvis vi skal ha ett nyttårsforsett: Skal vi ikke bare begrave «nord og ned» en gang for alle? Og overlate til sentrale politikere og andre søringer, de som gjerne sier «der oppe» når de snakker om Nord-Norge, å snakke ned landsdelen?

Godt nyttår!

Det blir ikke jul uten ...

I år er det noe som mangler i de tradisjonelle førjulsritualene.

Ingen har høylytt protestert mot Frelsesarmeens

syn på homofile soldater. 

«Selvsagt snakker vi om jul og er stolte av våre tradisjoner», skrev Høyres Jan Tore Sanner i en kommentar på Facebook.  Dermed var den tradisjonelle, forutsigbare førjulstradisjonen i gang: «krigen om jula».

Like sikkert som at det er dårlig vær når julegrana skal tennes på torget, kommer «krigen om jula». I år allerede i oktober, da det ble påstått at Ikea hadde sluttet å bruke ordet «jul» fordi årets julekolleksjon hadde samlenavnet «Vinterfest». Det var selvsagt bare tull, men en ypperlig anledning for innvandringskritiske nettsted til å hisse opp kommentarfeltene. Muslimene fikk selvsagt skylda. Etter det har vi vært innom Seljord skole, der elevene ikke fikk bruke ordene julemat og juleball. I stedet het det tradisjonsmat og skoleball, av hensyn til Jehovas vitner, som ikke feirer jul.

I Strand kommune ble pinsemenigheter oppfordret til å fjerne en stor, lysende julestjerne, fordi den har form som en davidsstjerne. Det ble selvfølgelig også en stor sak i mediene. Og kyllingpølsene på Stortingets juletrefest. De fikk Christian Tybring-Gjedde (Frp) til å rase, og ga ham hans eneste politiske seier etter 14 år på Tinget, ifølge ham selv: Tradisjonen tro har vi også lest lange kommentarer for og imot julegudstjenester.  Av de samme som skrev om det samme i fjor. 

Jula er med andre ord nesten i rute. Men da jeg tilfeldig streifer innom programmet «Håp i ei gryte» på TV 2, slo det meg at det er noe som mangler i førjulsstria. Det har ikke vært noen saker om Frelsesarmeens homofilisyn.Homodebatten har dukket opp jevnlig omtrent samtidig som julegryta settes opp på gatehjørner og kjøpesentre i begynnelsen av desember.Tidligere har artister først sagt ja, så nektet å stille opp på grytekonsertene på grunn av Frelsesarmeens homofilisyn. I 2016 sa enkelte medlemmer i Oslo bystyre nei til å stå vakt ved julegryta av samme grunn, noe de blir invitert til hvert år. Å markere et homopolitisk standpunkt har vært viktigere enn å hjelpe Frelsesarmeen med å samle inn penger som skal brukes til å hjelpe de svakeste av oss.  Frelsesarmeen spør for øvrig ikke etter legning hos dem som hjelpes.

At ingen av de mange artistene som har deltatt i programmene «Håp i ei gryte» har sagt nei takk, og samtidig sørget for å offentliggjøre det for hele halve Norge, kan skyldes at de har skjønt at å trekke seg ikke rikker Frelsesarmeen en millimeter, men bare går ut over de mange som trenger hjelp. Det kan også skyldes at de innser at akkurat i desember, så er ikke homofile de viktigste i verden. Eller de kan ha fått med seg at en stille revolusjon er på gang i den konservative organisasjonen: En person som lever i likekjønnet ekteskap har blitt soldat i Frelsesarmeen i Norge. Den historiske begivenheten skjedde 1. september i år. De konservative er selvsagt opprørte.

Så det er altså noe som mangler før alle tradisjonelle førjulsøvelser er unnagjort. Det blir liksom ikke ordentlig jul uten…

God jul!

En varslet katastrofe

Kriseløsning på kriseløsning i ambulanseflytjenesten.

Kan vi være enige om at liv og helse ikke egner seg for

anbud?

«Økonomi handler ikke om å være sparsom med penger, men om å bruke dem klokt», ifølge den britiske forskeren Thomas Henry Huxley (1825-1895). Det er ikke til å komme unna at de som handler på vegne av samfunnet har noe å lære her.  Som at pris ikke betyr alt.

Vi har fått loven om offentlige innkjøp via EØS- avtalen, som skal sikre fri konkurranse. Alt over en viss sum skal ut på anbud, enten vi snakker om nødvendige innkjøp til skoler, frakt av passasjerer med buss, tog eller båt, eller livsnødvendig pasienttransport. Systemet passer dagens markedsliberalistiske regjering godt; det meste skal ut på anbud.

Hvor ille det kan gå når pris vektlegges for mye – noen ganger mer enn kvalitet - ser vi nå med ambulanseflytjenesten.  Babcock, som hadde lavets pris og parkerte velfungerende Lufttransport på sidelinja, er en katastrofe for beredskapen. Det har vært kriseløsning på kriseløsning. Det er et under at ikke liv har gått tapt.

Det er selvfølgelig bra at offentlige kroner utnyttes best mulig. Da er anbud metoden, i smått og stort. Men det er så mange eksempler på mislykkede kontrakter inngått med firma som dumper pris og skryter seg selv opp i skyene for å sikre seg kontrakten at det bør få enhver innkjøpsansvarlig til å revurdere hva det skall legges mest vekt på: pris eller kvalitet.

Et par lokale eksempler: I 2014 tapte Biobag på Rognan anbudet om å levere nedbrytbare poser til husholdningsavfall til Iris Salten. Et kinesisk firma fikk kontrakten. De 40.000 bioposene som ble sendt fra Kina var så dårlige at de ikke kunne brukes, og Iris måtte bestille nye fra nettopp: den lokale bedriften på Rognan. Salten tingrett ga senere Iris medhold i tvisten som oppsto med produsenten i Kina. Og hvor idiotisk er det ikke å frakte søppelposer helt fra Kina, når bedre produkt kan lages lokalt?

Et annet eksempel, som ikke lover godt: Etter at Nordland fylkeskommune i 2018 valgte Hongkong-eide Boreal til å drifte hurtigbåtene på Nordlandekspressen har antall bøter skutt i været.  Der Torghatten hadde én innstilt avgang i 2018, har Boreal hatt 16 innstillinger fra mars og fram til desember i år, ifølge NRK Nordland.

Og hvem går dette ut over? Passasjerer og næringsliv langs kysten.

Det er ganske merkelig at erfarne innkjøpere ikke reagerer når noe er for godt til å være sant. Selv om det helt sikkert er noe å spare på effektivisering og rasjonalisering, så bør markant lavere pris få alarmen til å gå. For hvordan får de egentlig dette til? Ved bevisst å dumpe prisen, kutte i lønninger og antall ansatte, direkte lyve om hva de er i stand til å levere eller unnlate å nevne mangler?

I 2020 skal regjeringens ekspertgruppe legge fram sin rapport om hvordan luftambulansetjenesten skal drives. Kan vi være enige om at liv og helse ikke egner seg for anbud, og at det er staten som skal drive med den slags, som politi og brannvesen? Og at man i hvert fall ikke velger den med lavest pris, men som bare nummer fire på kvalitet, som i tilfellet Babcock?

Man kan som kjent spare seg til fant, og betale seg til narr…