«Det er hardt å være en taper, der hvor tapere er forbudt»,
synger Ole Paus på albumet «Garman» (1972). Altfor mange ungdommer kan skrive
under på akkurat det.
I år har mange fått øynene opp for hvor brutal
russefeiringen er. Det kan ikke fortsette.
Vårens «vakreste» eventyr er over, og 18. mai våknet mange
ungdommer til en skikkelig dagen derpå. I dobbelt forstand. Hele russefeiringen
har eskalert ut av enhver proporsjon. Heldigvis finnes det ikke tilsvarende i
noe annet land. Det er en kynisk industri som håver inn penger på
betalingsvillige tenåringer. Rådyre russebusser, der den beste kåres. Klær og
annet stæsj som alle bare må ha.
Hvert år kommer det nye russelåter med til dels sjokkerende innhold, og der den
«beste» vinner. Allerede på ungdomsskolen betaler jenter med sex for å få
«rulle» med guttene i den kuleste russebussen, ifølge Aftenposten.
I år er det kommet ny ammunisjon i kritikken av
russefeiringen. Etter at modige Jonas Rys Sakrisvold sto fram og fortalte om
hvordan han plutselig fikk melding om at han ble utestengt fra sin egen
russebuss, uten noen nærmere begrunnelse, har flere andre ungdommer fortalt om
den brutale prosessen som foregår – helt fra ungdomsskolen. Ungdommer blir
frosset ut av det de trodde var vennegjengen. Jonas mistet alle venner og
bekjente, måtte sitte alene i kantina på skolen, og hadde ingen å gå til. Det
ble ingen russefeiring. Det er hjerteskjærende. Og uakseptabelt.
Vi kan ikke innføre kollektivt forbud mot russefeiring, så
spørsmålet blir da: Er det ingen voksne hjemme? Å få ungdommer til å oppføre
seg – og «ta ned» russefeiringen generelt - er ikke skolenes ansvar. Det er
foreldrenes. I tillegg til å servere russefrokost og dele ut gratis kondomer,
må foreldre slutte å sponse russebusser og dyre turer. De må kort og godt si
nei, uansett hvor mange ganger de får høre «jammen, alle de andre …».
Nei, jeg tror ikke ungdommene er verre nå enn før. Og ja,
feiring etter 13 års skolegang er dem vel unt. Men rammene og mulighetene har
endret seg, og med et skuldertrekk har voksne sett på at russefeiringen har
blitt lengre, dyrere, råere, fuktigere og farligere. Som russetur allerede før
du har begynt på siste året. Miksen tusen ungdommer samlet i landet kalt Syden,
gruppedynamikk, fri flyt av billig alkohol og langt hjemmefra, er en farlig
cocktail. På alle måter.
Nå tar lederen for barn og unge i Viken til orde for at
russebussene bør avskaffes, og russefeiringen flyttes til etter at vitnemålene
er utdelt. Det er det eneste fornuftige, selvsagt. Men det er vanskelig å se
for seg et nasjonalt forbud mot festing i mai. Eller russebusser, som i
realiteten er rullende diskotek i 80 km/t med mer eller mindre fulle og
usikrede ungdommer om bord. Heldigvis ser bruken av russebusser og -biler ut
til å gå ned, ifølge Statens vegvesen. Likevel må voksne ta ansvar. –
Utenforskap har blitt en for stor del av russetiden. Hvis vi voksne bare står
og ser på, er vi med på å støtte det, sier ombud Bodil J. Houg til TV2. Nettopp.
Det går en rød tråd gjennom russefeiringene gjennom mange
år: Voksne autoriteter har abdisert. Men det finnes en metode, i alle fall før
avkommet kan slå i bordet med å være 18 og myndig: Mitt hus, mine regler. Så
lenge du bor under mitt tak, og jeg betaler regningene, er det jeg som
bestemmer. Pugging og pensum først, party etterpå. Punktum.
Det er upopulært, men sånn er det å være voksen. Det blir selvfølgelig
et helsikes liv med krangling, slamring med dørene og furting på rommet i
ukevis. Noe som for øvrig viser hvor lite voksen en 17-åring er.
