«Barndommen er det riket der ingen dør», mente den
amerikanske forfatteren Edna St. Vincent Millay (1892-1950). Det kommer an på
hvordan man ser det.
Den sørkoreanske serien "Squid Game" har
fått skylden for hvordan barn leker.
«Squid Game» er en sørkoreansk tv-serie, som er blitt enormt
populær. Kort sagt handler det om mennesker i desperat pengenød som blir
invitert til å delta i et spill med livet som innsats. Det konkurreres i kjente, enkle barneleker,
og den som vinner kan håve inn store pengesummer. De som taper, blir skutt og
dør. På Netflix har serien en aldersgrense på 16 år, men i hjemlandet har den
19-års aldersgrense.
Med aldersgrense på 16 år i Norge skulle en tro småunger
ikke har fått med seg serien. Men den har nådd barneskolen, og også barnehagen,
melder NRK. Barna i Gvarv læringsverkstedet barnehage leker «rødt og grønt
lys». En lek de har lekt mange ganger før, lenge før serien «Squid Game» kom på
tv. Men denne gangen har leken utviklet seg til det mer voldelige, og det
tilskrives serien. – De ble «drept» hvis
de ikke gikk videre i leken, forteller styrer i Gvarv læringsverksted
barnehage, Liv Fossheim. Barna mener dette er en harmløs lek. Likevel foreslås
det nå at voksne skal være ute og veilede barna i leken. Det er ingen god idé.
Voksene får altså lettere panikk over at unger blir «drept»
under lek, og sender tekstmeldinger til foreldrene. Men lenge før tv-en kom til
Norge var det å «dø» en del av selve leken. Tenk på cowboy og indianer, med
henholdsvis knallpistol og pil og bue. Det var om å gjøre å «drepe» flest mulig
av fienden, som måtte legge seg ned og spille død hvis de ble truffet.
Barneleker og sang som «Bro, bro brille» er ikke akkurat for sarte voksne. «Fare,
fare, krigsmann, døden skal du lide»…,
og den som fanges havner i den sorte gryte. Kokt, der altså. Jentene
hadde sine måter å leke «død». For eksempel tok den onde stemor livet av jenter
ved at de måtte spise et forgiftet eple. Og så «døde» de. Og måtte ligge der
«død» til prinsen kom.
Det finnes utallige eksempler på barneleker som har nettopp
døden som en del av spillet, men som har ingenting å gjøre med den sørkoreanske
tv-serien. Og som ikke ble oppfunnet etter at tv-en kom til landet. Det er noe
panikkartet over en reaksjon der fagfolk anbefaler at ungene skal veiledes i
leken. Barn leker voldsomme leker, det har de gjort til alle tider. Det er en
måte å bearbeide voldsomme inntrykk på. Forsøk på å forby det, eller
«veiledning» av leken, fører bare til at ungene stikker seg vekk for å gjøre
forbudte og skumle ting. Jo mer forbudt, jo mer spennende.
Bare i tilfeller der voksne observerer direkte voldelig lek
- på ordentlig altså - og lek som kan være
direkte farlig, er det greit å gripe inn. Ellers har ungene rett på privatliv
de også. Leken er en av de sonene ungene skal få ha i fred, så langt som mulig.
Derfor bør bekymrede voksne besinne seg mens leken ennå er god.
