Rykk tilbake til start...

Hotellet på Rønvikfjellet blir synlig for hele byen. Det er

 bodøværingene som må se på det hver dag - året rundt. 

«Selv om arkitektene naturligvis er best på å tegne hus, er alle kvalifisert til å snakke om dem», skrev arkitekt og arkitekturkritiker Gaute Brochmann i en kronikk i 2016 med tittelen «Den store arkitektbløffen».

Kronikken tar et kraftig oppgjør med arkitektstandens nedlatende holdning til alle former for smaksdebatt. Når alle analyser, all kartlegging og alle tekniske hensyn er ivaretatt, da er det spørsmålet om stygt eller pent man står igjen med. Før eller siden kommer man alltid til et punkt som utelukkende handler om hva som er finest, mener Brochmann.

Så la oss snakke litt om arkitektur. Da investeringsselskapet Ørnestedet i 2009 presenterte planene for et nytt hotell på Rønvikfjellet, til erstatning for den gamle Turisthytta, ble det møtt med begeistring. «Arctic Edge», tegnet av Arkitektstudio, var spektakulært. Et ikonisk bygg, ulikt alt annet. Også det ville ruve plassert på en fjelltopp, men den myke, avrundede utformingen ville ha blitt et landemerke og en turistattraksjon i seg selv. En konkurrent til den like ikoniske utsikten: Midnattssola eller nordlyset over Landegode.

Prosjektet ble aldri realisert. I stedet har hotellkongen Arthur Buchardt fått hånd om utviklingen og bygging på Norges beste, sentrumsnære utsiktstomt. 20. april kunne Buchardt og investorene presentere planene, tegnet av Nordic-Office of Architecture.

For en nedtur! Et ti etasjes «kontorbygg». En kladask, som mest av alt ligner en haug med paller. Et avlangt «slagskip» blottet for former og eleganse, like fantasiløst som alle «punktbyggene» som reises i sentrum. De er alle laget over samme lest: ei skoeske med en silo på toppen. Det kan kanskje forsvares og aksepteres midt i bykjernen. Der står husene så tett at arkitekturen uansett sjelden eller aldri kommer til sin rett.

Det er uakseptabelt, og en skandale, hvis de nåværende planene for hotell på Rønvikfjellet godkjennes av politikerne. Det er ikke nok at hotellgjestene får utsikt fra alle rom, og i alle retninger, om de overnatter ei natt eller to. Bygget vil være synlig for hele byen. Det er bodøværingene som må se på det hver dag – året rundt.  Absolutt ingen kommer til å frekventere turisthytteplatået for bygningens del. Det må i så fall være for å se hvor galt det kan gå.

Turisthytta, og platået på Rønvikfjellet, har folk valfartet til i generasjoner. Det er turområde og utsiktspunkt, og et sted alle bodøværinger har et forhold til. Fortsatt ønsker et flertall av byens befolkning hotell på Rønvikfjellet, viser en meningsmåling presentert i AN nylig. Men den målingen ble tatt opp før hotellskissene ble presentert.

Tilbake til arkitekt Brochmanns kronikk. «Grunnen til at arkitekter ikke vil innrømme at arkitektur kan handle om stygt og pent, er at det til syvende og sist er alt det handler om».

Nettopp. Og også arkitekter kan åpenbart ha en dårlig dag på jobben…