Fanget av paragrafene

Putins utsendte lakei i Sikkerhetsrådet har tre
ganger brukt vetoretten og dermed stanset     
resolusjoner som fordømmer Russland.        

«Det er sannelig litt av en paragraf, denne paragraf 22», bemerket han. «Det er den beste paragraf som finnes», samtykket doktor Daneeka. Replikkene står i romanen «Catch-22», skrevet av Joseph Heller, utgitt i 1961. Catch 22 er blitt et begrep for en logikk og teknikk som – enkelt forklart – er sånn at uansett hva du gjør eller sier, så blir det feil.

I uka der FNs «bursdag» feires, er det god grunn til å sende organisasjonen mer enn én tanke. Tenk på FNs sikkerhetsråd, og Catch 22 er ikke til å unngå. FN har nemlig en paragraf som sier at de fem faste medlemmene i Sikkerhetsrådet har vetorett. De fem landene er USA, Kina, Russland (tidligere Sovjetunionen), Storbritannia og Frankrike. Vetoretten fikk de da FN ble opprettet 24. oktober 1945, og begrunnelsen var at de fem landene hadde vunnet 2. verdenskrig.

Mye er forandret på de snart 80 årene som har gått. Blant annet har ett av de faste medlemmene i rådet som skal sikre fred i verden, Russland, har gått til aggressiv angrepskrig mot et naboland. Siden februar har Russland tre ganger brukt sin vetorett og blokkert resolusjoner som fordømmer den brutale og uprovoserte angrepskrigen. Bruker ett av de fem landene vetoretten, blir det rett og slett ikke noe vedtak. At FNs hovedforsamling, der ingen land ha vetorett, har fordømt invasjonen er et kraftig signal. Men likevel ikke det samme. Det er bare Sikkerhetsrådet som har mandat til å innføre sanksjoner, plassere ut fredsbevarende styrker eller bruke militær makt. Russland har med andre ord balletak på Sikkerhetsrådet, og det vet Putin.

Det er andre grunner til at FN bør revideres, revitaliseres og tilpasses dagens virkelighet. Som for eksempel at Kina sitter i FNs menneskerettighetsråd, Russland i en av FNs underorganisasjoner til det samme og – hold dere fast: I fjor utpekte FN det religiøse diktaturet Iran til et utvalg for kvinners rettigheter. Iran; der kvinner drepes fordi de bærer hijaben litt feil. Iran søkte om å få bli medlem, og ble stemt inn. Avstemmingen er hemmelig. Det er derfor ukjent om Norge var ett av landene som stemte for. At Iran skal beskytte kvinners rettigheter er som å ansette en pyroman som brannsjef. Det er ikke bare en dårlig vits. Det er direkte absurd.

Så hvorfor sparkes ikke Russland ut av Sikkerhetsrådet? Flere tar til ordet for nettopp det, tillegg til Ukrainas president Zelenskyj. Blant dem er Norges representant i rådet, Mona Juul, som ber om en egen gjennomgang av denne typen bruk av vetorett. Noen mener det finnes muligheter i FN-paktens intrikate regler. Andre legger muligheten død. For selv om det finnes mekanismer for å kaste et land ut av FN, er det ikke mulig å bruke disse mot Russland. Bare Sikkerhetsrådet kan anbefale at et land skal miste plassen. Men den samme vetoretten som blokkerer resolusjoner kan også brukes til å blokkere en anbefaling om å plassere Russland i den skammekroken Putin og hans lakeier hører hjemme.

Mer Catch 22 blir det ikke.

Prisgitt matvarebaronene

Bransjen domineres fullstendig av tre store aktører.

«Folk er så enfoldige og så tynget av de daglige byrder at en bedrager alltid finner noen som lar seg lure», mente den italienske politikeren og statsteoretikeren Niccolò Machiavelli (1469-1527). Nettopp. Og det vet dagligvarebransjen å utnytte.

Vi har lært et nytt ord de siste ukene: krympflasjon. Det er en effektiv måte å øke inntjeningen på for produsenter og matkjeder, og de fleste av oss merker det ikke. Innholdet blir mindre, mens prisene øker. Endringene er ofte så små at kundene ikke merker det, men ved salg av store kvanta betyr det mye for de store matvarekjedene.

Den siste tiden er flere dagligvarekjeder avslørt. Gilde stjernebacon gikk plutselig fra seks ned til fire skiver i pakken. Råvaremangel var forklaringen fra Nortura. Nå er innholdet justert opp igjen. Kiwi reduserte pakken med egg fra 18 til 12, og satte samtidig opp prisen. Etter at NRK avslørte lureriet, ble prisen satt ned igjen samme dag. Coop Extra har økt prisene på kjedens egne «billige» merkevarer, slik at prisforskjellen til andre varemerker nesten er jevnet ut. Flaskene med klor, grønnsåpe og salmiakk er krympet til det halve, mens literprisen for grønnsåpe har økt med 290 prosent, ifølge NRK. Dette er bare noen få eksempler fra de siste ukenes avsløringer. For egen regning kan det legges til at en pakke rulletobakk har krympet fra 50 til 44 gram, mens prisen har gått opp, delvis på grunn av økte avgifter. Aner ikke når det skjedde. Som en gjennomsnittlig kunde ble jeg først oppmerksom på trikset da ordet krympflasjon dukket opp i nyhetene.

Felles for alle (bort)forklaringer fra ledelsen i de tre dominerende dagligvarekjedene er at de alltid forsøker å holde prisene nede, selv om de øker. Eller at varer ble solgt med tap, og justeringer av mengde og pris derfor var nødvendig. Eller at krigen i Ukraina, og økte energipriser. Og så videre. Det er dyrtid for matbaronene også, ikke sant? Bortforklaringene er det ingen grunn til å tro på. I motsetning til egne ansatte «på gulvet», og mange andre, trenger ikke de store aktørene å snu på krona for å ha penger til mat ut måneden. De troner alltid blant de øverste på inntekts- og formuestoppen.

Maktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen er tilnærmet total. Kundene er prisgitt Coop, Rema og Norgesgruppen, den største av de tre. Finnes det en eneste selvstendig kjøpmann igjen, bortsett fra i små nisjebutikker? Det er ingen grunn til å kjøpe forklaringene fra matvarebaronenes godt betalte kommunikasjonssjefer i de såkalte «billigkjedene» om at de ikke forsøker å lure kundene. Det er selvfølgelig akkurat det de gjør. Og når prisene økes mer til kundene enn den generelle prisøkning inn til kjedene skulle tilsi, så er det kun for å utnytte situasjonen og øke egen profitt.

«Vi kutter priser» og «Vi gir oss aldri på pris», er slagordene til Rema og Kiwi. De slagordene kan du få billig av meg.

 

Bedre føre var?

Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet.    

«Folk syns det er godt å ha en kirke, akkurat som det er godt med en brannstasjon. Men aller best er det når man slipper å ha bruk for kirken, akkurat som en brannstasjon», er et sitat med ukjent opphav. Og alle vet at det er for sent å tegne forsikring når huset har brent ned.

Da Koronakommisjonen la fram sin rapport i april i år, fikk norske myndigheter samlet sett ros for hvordan pandemien ble håndtert. Men det var også kritiske merknader. Blant annet at myndighetene ikke var godt nok forberedt på en pandemi, til tross for at Verdens helseorganisasjon (WHO) i flere år har advart om at en alvorlig pandemi ville komme. Så da kan vi kanskje regne med at Norge nå er godt forberedt på en eventuell ny pandemi, sånn at helsetjenesten i det minste har tilgang på nok munnbind? 

Det virker som regjeringen tror at koronapandemien er over, og at det ikke kommer en ny variant som krever ekstra årvåkenhet basert på fakta. Helt sentralt i arbeidet da pandemien traff Norge vinteren 2020, sto Folkehelseinstituttet (FHI). I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det å kutte i bevilgningene til FHI med om lag 300 millioner kroner. I fjor ble det kuttet 100 millioner. Selv om FHI-direktør Camilla Stoltenberg både var forberedt og har forståelse for deler av kuttene, er de langt mer brutale enn instituttet håpet på. Nå advarer direktøren om konsekvensene. – Situasjonen er krevende for FHI, og forslaget til statsbudsjett betyr at vi må gjøre svært store og raske endringer i aktiviteten, sier Stoltenberg til Dagbladet.

Onsdag gikk FHI ut og minnet om at koronapandemien langt fra er over, selv om både regjeringen og mange av oss andre allerede har fortrengt at den i det hele tatt eksisterer. Men det var altså 27 koronarelaterte dødsfall bare i forrige uke. Nå advarer FHI om en ny koronabølge, som skyldes avtakende immunitet i befolkningen mens smittebølgen øker og flere legges inn på sykehus i flere europeiske land. I tillegg er Norge inne i den kalde årstiden, som øker smittefaren, og nye koronavarianter kan oppstå. Det kan selvsagt tolkes som et taktisk utspill for å presse politikere til å endre kuttene, var det ikke for at dette har helsemyndighetene advart mot og forutsett gjennom det meste av sommeren. Og selv om det i statsbudsjettet er lagt opp til at SV skal få noen taktiske seiere, kan vi neppe regne med at akkurat dette kuttet blir et av dem.

Det er godt mulig det er forsvarlig at bevilgningene ikke er like store som da pandemien herjet som verst. Det ble altså kuttet 100 millioner i fjor. Å måtte si opp folk med kompetanse og erfaring fra en alvorlig, verdensomspennende pandemi som ennå ikke er over, og med fare for at nye varianter kan oppstå, høres mildt sagt ikke særlig lurt ut. Det er i hvert fall ikke føre var eller god beredskap.

Det er som kjent forskjell på å barbere seg, og å kutte av seg halve nesen.