«Men tross alt, den prisen vi betaler er i kroner og øre,
Ukraina betaler med menneskeliv, og det er en total og fundamental forskjell»,
sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg i august. Det er mer sant nå enn da.
Borgermesteren i Kyiv foran juletreet i byen,
som i årer pyntet i ukrainske farger.
Altfor mange sliter i Norge i dag. De stadig lengre matkøene
sier sitt. Samtidig, i et land ikke langt unna, terrorbombes sivile og
infrastruktur av et aggressivt Russland. Ja visst er strømprisene absurd høye i
energinasjonen Norge. I Ukraina må svært mange klare seg uten strøm. De fleste som
må gå den tunge veien og be om mathjelp her til lands får det av ulike
organisasjoner. I Ukraina er det ikke like selvsagt. Rent vann til julevask og
matlaging tar vi som en selvfølge. Millioner ukrainere er uten vann. Julaften
skal mange gå i kirken før de farter videre på julebesøk til venner og familie.
I Kyiv må de kanskje søke tilflukt i undergrunnen når alarmen går fordi
russiske missiler er på vei. Det setter våre egne bekymringer i perspektiv.
De er en julefortelling som alltid har fascinert meg. Julevåpenhvilen
på vestfronten 1914, under første verdenskrig, foregikk i stort omfang. I ukene
som ledet opp til jul begynte britiske soldater å dele juleønsker og julesanger
over ingenmannsland mellom skyttergravene. På julaften og første juledag
beveget både britiske og tyske soldater seg ut i ingenmannsland der de delte
mat, tobakk og byttet suvenirer. I tillegg til felles begravelsesseremonier for
de falne var det allsang av julesanger. Og fotballkamper mellom de fiendtlige
sidene. Rundt 100.000 soldater deltok i uoffisielle våpenhviler langs hele
vestfronten. Året etter, i 1915, arrangerte enkelte enheter våpenhvile på nytt,
men det var ikke samme omfanget som året før. Delvis på grunn av ordre fra
overkommandoen mot fraternisering med fienden, ifølge Wikipedia.
Julevåpenhvilene for over hundre år siden ble sett på som
symbolske øyeblikk med fred og medmenneskelighet midt i det som kalles en av de
mest voldelige konfliktene i verdenshistorien. Vi kan alltids drømme om at
årets julemirakel er at Russland lar ukrainerne få feire jul - i en slags fred.
Spør Putin sine egne soldater, føler jeg meg sikker på at de fleste vil legge
ned våpnene i juledagene. Men Putin kommer ikke til å spørre dem. I stedet
truer han med at krigen vil fortsette for fullt, og at den russiske hæren skal
få alt den trenger.
Ukrainerne på sin side lar seg ikke kue. Nylig la
Twitter-kontoen Defense of Ukraine ut ei melding om at ukrainske barn er
bekymret for at russiske missiler skal skyte ned Julenissen, som må fly over
Ukraina på sin vei. Men ukrainsk luftvern garanterer en trygg reise for nissen
og reinsdyrene over Ukraina. Det sier sitt om hvordan ukrainske barn har det
akkurat nå.
God jul til alle som er hjemme, eller er på vei hjem for å
feire jul. Og god jul til alle som er på flukt uansett hvor i verden, og som
lengter hjem.
