En ulmende trussel

En dukke som forestiller Danmarks  statsminister
Mette Fredriksen ble påtent under en                   
demonstrasjon mot koronatiltakene.                     

«Hun må og skal avlives», sto det på et skilt festet til dukken som forestilte Danmarks statsminister Mette Fredriksen. Så ble dukken påtent, etter først å ha bli hengt opp i en lyktestolpe. Dit har vi altså kommet.

Å sette fyr på noe er en svært sterk symbolhandling. Enten det gjelder en hellig bok for noen, som Koranen, eller å se det norske flagg bli satt fyr på i store demonstrasjoner i Midtøsten under karikaturstriden. Den norske kirke har brenning av papirlapper der tanker er skrevet ned, som én symbolhandling nevnt i Ressursbanken. Når demonstranter i Hongkong setter fyr på det kinesiske flagget, som ikke er til å misforstå. En tidligere norsk justisminister brant lokalavisen han mislikte, og offentliggjorde det på Facebook.

Men det er stor forskjell på å tenne på gjenstander som en symbolhandling, og sette fyr på en dukke utkledd som en levende person. Det må med rette oppfattes som en reell trussel. I risikovurderingen for 2021, som Politiets sikkerhetstjeneste (PST) la fram nylig, forventes det en viss økning i antall trusselhendelser mot myndighetspersoner. Økningen er knyttet direkte til koronaepidemien og de inngripende tiltakene, som noen oppfatter som en krenkelse mot den enkelte borgers frihet og suverenitet. PST advarer derfor mot voldelige handlinger mot politikere og myndigheter.

Vi har sett det i andre land i Europa, som i Nederland. Voldsomme demonstrasjoner mot portforbud og restriksjoner. Også i København, der en gruppe som kaller seg «Men in black» tok til gatene for å demonstrere sin motstand mot koronatiltakene. Det ble voldsomt; og altså en brennende dukke og plakaten om å avlive statsministeren. Dansk politi beskriver «Men in black» som voldsparat, og bevæpnet med brostein, fyrverkeri og kanonslag. Bråkmakerne tar mål av seg til å bli en folkelig bevegelse, ifølge den danske avisa Politiken.

Det har vært protestert i Norge også. I november møtte rundt 300 opp foran Stortinget da en gruppe som kaller seg «Stop Lockdown: Full gjenåpning av Norge – NÅ» arrangerte demonstrasjon. Det gikk fredelig for seg, og var en hel legitim politisk demonstrasjon mot myndighetenes koronatiltak. Det er sånn vi skal si ifra: bruke vår demokratiske rett til å protestere, hvis det er noe vi er uenig i. Men det kan eskalere i Norge også, det har skjedd under andre demonstrasjoner. Det er alltid krefter som vil nøre opp under en ulmende frustrasjon og stigende koronamisnøye. Når det kan gå så langt som vi har sett i vårt naboland Danmark, bør vi være på vakt. Fra ord til handling kan veien være kort. Så sent som denne uka ble en mann dømt til fengsel i 90 dager for trusler mot klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn.

Demonstrantene i København har krysset en grense. Tre er arrestert for dukkebrenningen, men det er ingen garanti for at det ikke vil skje igjen. I en annen by. I et naboland. Som andre har påpekt: Brent barn skyr ikke alltid ilden. Noen av dem blir pyromaner.

Sjørøveri på høylys dag

Statens skattkiste står vid åpen, og noen
forsyner seg grådig.                               

«Hiv og hoi, nå er skatten vår, nå kan vi ta det rolig de neste hundre år», synger den berømte og beryktede Kaptein Sabeltann. Han og sjørøverskuta i Dyreparken i Kristiansand har røvet gullskatten.

Da regjeringen begynte å rulle ut krisetiltak til næringslivet i fjor vår, ble det diskusjon om krisehjelp og utbetaling av utbytte til eierne av koronarammede bedrifter. Mange tok til orde for at bedrifter som mottar krisehjelp ikke skal ha anledning til å betale utbytte til aksjonærene, og en samlet venstreside på Stortinget fremmet også forslag om å begrense utbyttefesten. Det ble nedstemt av regjeringspartiene, med støtte fra Fremskrittspartiet. Ordningen ble vedtatt, med en mild oppfordring om å vise moderasjon i utbetaling av utbytte.

Nå er saken aktuell igjen. Det var Klassekampen som kunne fortelle nyheten om at Dyreparken i Kristiansand, der Norges mest berømte sjørøver har ankret opp, har mottatt nær 12 millioner kroner i krisestøtte. Ti millioner av disse er utbetalt i utbytte til aksjonærene. Utbyttet er det største som noen gang er tatt ut fra selskapet. Den største eieren er det svenske investeringsselskapet Braganza AB, med 93 prosent. Forklaringen fra styreleder er at pengene skal lånes ut til andre bedrifter i konsernet, som har omtrent tusen ansatte i Sverige, og 450 i Norge. Blant annet to reisebyråer her til lands, for å berge disse bedriftene gjennom koronakrisen. Disse har for øvrig fra før fått direkte støtte fra staten for å kompensere for tapte inntekter.

Det er selvfølgelig bra at arbeidsplasser og bedrifter berges gjennom koronakrisen. Men var det sånn det var tenkt, at bedrifter skal motta støtte, og så skal eierne låne pengene videre? Penger fra den norske felleskassen var vel aldri ment å berge bedrifter også i Sverige, noe som nå kan bli en realitet. Det er bent ut sagt et kreativ ran av en raus støtteordning; faktisk en sjørøverkaptein verdig.

Flere økonomer har reagert på hvordan støtteordningen er innrettet. Det påpekes at man ikke kan gi økonomiske midler til et selskap, og så forvente at pengene blir brukt akkurat som staten vil, når det ikke stilles noen krav. Et lån ville ha vært bedre. Det finnes bedrifter som redelig nok har betalt tilbake støtten når det viste seg at den ikke var nødvendig, men det er unntakene. De fleste tar imot, og gjør som de vil med koronastøtten, som for eksempel å permittere ansatte og betale utbytte til eierne. Dyreparken er ikke den eneste. Finansminister Jan Tore Sanner sier til E24 at det er uakseptabelt dersom kontantstøtte går til utbytte. Han ber eiere av bedrifter som har mottatt krisehjelp om å vise moderasjon, men han vil ikke tvinge dem. Så mye for «dugnaden» alle skal bidra til.

Å bare be om moderasjon når statens skattkiste er vid åpen, er åpenbart ikke nok. Det er barnelærdom. Man kan tross alt ikke invitere reven inn i hønsegården, og så tro at den skal sette seg ned i et hjørne og meditere.

(Apropos 5. februar 2021)