Språkproblemer

Det stilles ingen formelle krav om språkkunnskaper
til helsearbeidere fra EU. Det er et stort problem.    

«I Paris bare stirret de på meg da jeg snakket fransk til dem; det var umulig for meg å få dem til å forstå deres eget språk», sukket Mark Twain (1835-1910). Det var et problem da, og er et enda større problem nå. Ikke minst på sykehus og sykehjem, der stadig flere ansatte kommer fra andre land.

Vi trenger dem, og er helt avhengig av folk fra andre nasjoner. Men et minimumskrav må være at pasientene forstår hva de sier.

Nå er språk og helsearbeidere igjen på dagsordenen. Fremskrittspartiet ønsker å kartlegge språkkunnskapene til ansatte i helsevesenet, og å innføre krav om bestått norsktest. Å snakke godt norsk er avgjørende for pasientsikkerheten, mener partiet. Frp vil ha like strenge språkkrav i helsevesenet som i barnehageloven. Gode norskkunnskaper er avgjørende for kommunikasjon med pasienter, pårørende og kolleger slår Frp fast i forslaget, som nå legges fram i Stortinget.

Det burde være en selvfølge, men er det ikke. Blant annet fordi mange kommuner sliter med å skaffe helsepersonell på alle nivåer, og er nærmest tvunget til å ansette folk som har faglige kvalifikasjoner i orden, men som ikke kan gjøre seg forstått på norsk. Det er et stort problem. Og potensielt direkte farlig.

Lederen i Norsk Sykepleierforbund er positiv til forslaget, og ønsker også språkkrav for helsearbeidere fra EU-land. For mens det i 2017 ble innført nasjonale krav til norskkunnskaper for helsepersonell fra land utenfor EU/EØS, stilles det ingen formelle krav til leger og sykepleiere fra europeiske land. Det skaper åpenbart problemer. Likevel: Lederen for helse og sosial i Fagforbundet synes kartlegging er et dårlig forslag. – Vi vet jo allerede nå at vi har mange ute i tjeneste som har ulik bakgrunn og har språkutfordringer, og vil heller ha bedre opplæring, uttaler Iren Mari Luther til NRK. Det er sterkt foruroligende. Og en uforståelig tilnærming.

For å starte opplæring, må man vel først kartlegge hvem som faktisk trenger det, ikke sant? Språkkunnskap skal altså ikke kreves når det gis autorisasjon, men opplærings skal gå foregå mens helsearbeiderne er i arbeid, og der man risikerer at pasienten ikke forstår en stavelse av hva helsearbeideren forsøker å si, og pleieren kanskje ikke skjønner hva som plager pasienten. Som følge til én i familien, har jeg selv vært der ved to anledningen. Manglende norskkunnskap og stotrende forsøk på kommunikasjon gjorde at jeg knapt skjønte et ord. Det gjorde ikke pasienten heller.

På oppdrag fra Språkrådet undersøkte forskningsstiftelsen Fafo i 2020 den språklige hverdagen på et sykehjem i Oslo. Undersøkelsen viste at både utenlandske og norske ansatte var positive til at det ble stilt språkkrav. Det skulle bare mangle. Holdningen er neppe annerledes ved sykehjem her i distriktet. Opplæring koster, men er helt avgjørende for å kunne gi god pleie og omsorg.

At helseansatte må bestå en språktest er ikke et urimelig krav. Det er tvert imot nødvendig for at pasient og pleier eller lege skal forstå hverandre. Helsevesenets ABC, med andre ord.