Kvinnesak og kvinnesaker

«Likestilling handler ikke om at kvinner og menn skal bli like. Det er ikke noe mål å ta 200 kilo i benkpress og fylle vindusspylevæske selv», mener komikeren Anne-Kath. Hærland.

Jo, det er det faktisk. Noen ganger

Det er knallhard ordførerkamp i Bodø. På den ene siden sittende ordfører Ole Hjartøy (H), som er mest populær totalt, og blant menn. Utfordrer Ida Pinnerød (Ap) scorer på sin side best hos kvinnene. - Det kan hende at store tunge saker som jeg har lagt mye tid og energi i, ikke har nådd like mye fram hos kvinner, sier ordfører Ole Hjartøy (H) og nevner «Ny by-ny flyplass» som eksempel. 

Det har fått kvinner til å frese, ikke minst i sosiale medier, men trekk inn klørne jenter. Ordføreren har sitt på det tørre.

En undersøkelse gjennomført av professor Toril Aalberg ved NTNU i 2013 viser klare forskjeller mellom hva menn og kvinner vet om politikk og samfunnsliv. Bare én av fem kvinner visste hva handlingsregelen er, og bare fire av ti kvinner kunne svare på hvem som er FNs generalsekretær. I tillegg til spørsmålene ble folk bedt om å plassere partier etter ulike skillelinjer i stridssaker. 

Det er ikke slik at kjønnsgapene er minst i Norge, og i landene som scorer høyt på likestilling. Tvert imot er gapene mellom menns og kvinners politiske interesse veldig stor, uttalte professor Aalberg til NRK da undersøkelsen ble presentert. 

Valgforsker og statsviter Anders Todal ved NTNU påpeker at menn vet mer om politikk enn kvinner, men det gjelder særlig på noen områder. Når det kommer til utdanning, helse og sosial, er forskjellen mindre.

Vi har også et svært kjønnsdelt arbeidsmarked. Flere menn er riktig nok sykepleiere i dag enn for 30-40 år siden, men helse- og omsorgsyrkene er fortsatt svært kvinnedominerte. Selv om det er mange mannlige lærere, er det flest kvinner i barnehagene og grunnskolene. 

Andre typiske kvinnedominerte yrker er rengjøringspersonale, frisører og sekretærer. Håndverkere, bygg- og anleggsarbeidere, sjåfører og ingeniører er oftest menn, påpekes det i en utredning fra Barne- og likestillingsdepartementet i 2010. Det er ikke vesentlig endret på fem år.

Alt dette gjenspeiles i lokalpolitikken, selvfølgelig. Det er derfor Arbeiderpartiets ordførerkandidat er mest populær hos kvinnene. Partiet fronter barnehager, skole og omsorg.

På spørsmål om kjendiser i undersøkelsen nevnt ovenfor, er imidlertid norske kvinner jevnt over bedre enn menn. Så i stedet for å furte over at gamle gubber påpeker faktum, er det kanskje på tide å legge vekk damebladene, utvide interessesfæren og bryte kjønnsrollemønstre fra steinalderen.

Den gikk som kjent ikke over fordi det ble fritt for stein.

"På tide å legge vekk damebladene, utvide interessesfæren og bryte kjønnsrollemønstre fra steinalderen"  

I skyggen av palmene

«Innvandrere i Norge må lære seg norsk. Det samme må spanjoler i Spania gjøre, hvis de vil jobbe med nordmenn», uttalte Carl i Hagen (Frp) for noen år siden. Han fikk durabelig kjeft for den uttalelsen. Hagen tilhører selv den store bølgen av nordmenn som helt, eller delvis, har flyttet til Spanias solkyst.

Langt fra alle har lært seg spansk. Det må de betale for nå.

Den store utvandringen fra Norge til varmere strøk startet for 20 år siden. I dag har rundt 20.000 nordmenn meldt flytting til Spania, og de bor i store kolonier, de fleste på fastlandet. I tillegg bor omtrent like mange store deler av året på Costa Blanca eller Kanariøyene, uten at de formelt har meldt flytting.

Til sammen en middels stor norsk by, med andre ord. Blant nordmenn kalles da også Torrevieja for «Torvika». Nordmenn har simpelthen invadert byen og gitt den nytt navn.  

De var relativt unge og spreke da de dro. Nå er de gamle. Mange er ensomme fordi venner eller ektefelle har gått bort, eller de har flyttet hjem. Det tidligere så trivelige sosiale nettverket med andre nordmenn er borte, og da er veien kort til nærmeste bar.

Ikke trenger en å være redd for å skli på hålka og brekke lårhalsen heller.

De siste dagene har NRK fortalt oss om tilstanden i skyggen av palmene. Vinteridyllen slår sprekker. Den norske eldrebølgen i Spania handler også om alkoholmisbruk, ensomhet, sykdom og andre sosiale problemer. Sjømannskirken ropte tidligere i år varsku om utviklingen. Det er bruk for dem 24 timer i døgnet. Antall sosialsaker – altså en akutt nødsituasjon - er mer enn doblet fra 2010 til 2014, fra 353 saker til 782.  

I det daglige har kanskje ikke nordmenn bruk for å kunne spansk; de omgås ikke spanjoler mer enn høyst nødvendig. De holder seg til sine egne. Men den dagen de trenger mer enn øl og mat i butikken, blir situasjonen en annen. Da er det det spanske helsevesenet som må ta seg av nordmenn i nød. At svært mange av dem ikke snakker spansk, selv etter 20 år i landet, gjør ikke saken enklere for noen av partene. Det kan tvert imot gjøre en vanskelig situasjon enda vanskeligere.

Byråden for sosiale saker i Alfaz del Pi sier det rett ut: Nordmenn som kommer til Spania for å bli, må lære seg språket. Eller for å si det på Carl I Hagens måte: Folk som har opphold i landet må lære seg å snakke med de innfødte.

Nå er den triste delen av utvandringen til Syden satt på dagsorden. Eldrebølgen har skylt inn over Solkysten. Ettersom Carl I. Hagen og Frp er sterke tilhengere av å hjelpe folk der de bor, i stedet for å la dem komme til Norge, regner jeg med at partiet ordner opp for klimaflyktningene i Spania.

"Veien er kort til nærmeste bar. Ikke trenger en å være redd for å skli på hålka heller"

Frykt på menyen

«Å spise en brødskorpe i fred er bedre enn å innta en bankett med engstelse», ifølge den greske fabeldikteren Æsop. Han fikk kanskje ha brødskorpa i fred 500 år f.Kr. Det hadde ikke gått i dag.

Nesten ukentlig bombarderes vi med krigsoppslag om at ett eller annet er skadelig for helsa, eller kan gi oss kreft. Onsdag var det stekt potet som kan være farlig.

I tur og orden har egg, margarin, gulrøtter, mettet fett, rødt kjøtt og kaffe blitt svarteliste, med henvisning til «forskning viser at…». Ikke så rent sjelden viser «enda nyere forskning» et det ikke er så farlig likevel. Det er bare å forsyne seg.

Og ja, siden det er sesong: De som spiser veldig mye brent grillmat risikerer å få kreft i tarm, bryst eller prostata.

Forleden fikk vi nok et eksempel på skrekkpropaganda, utelukkende egnet til å spre engstelse i befolkningen. I juni i fjor ble det innført forbud mot å produsere, importere og omsette forbrukerprodukter og tekstiler som inneholder perfluoroktansyre (PFOA).

Men forbudet gjelder ikke for produkter vi bruker til å pakke inn maten med. Molekylærbiolog og doktorgradsstipendiat Marianne Brattås advarer i en kronikk - først publisert på sidene til Universitetet i Bergen - mot giftige stoff i matemballasje. Stoffene kan gi økt risiko for kreft, fosterskade og reproduksjonsskader. Skrekk og gru!

God hjulpet av media, som har blåst opp saken, går folk som har den gode vanen å smøre seg matpakke, nå rundt og er engstelige for at matpapiret er en sakte virkende dødsdose. Dette til tross for at Vitenskapskomiteen i Europa (EFSA) i 2012 konkluderte med at fluorerte stoffer i matemballasje ikke har noen betydning for mattrygghet og folkehelsen. Også Mattilsynet i Norge går god for matpakkepapiret. 

Det unnlater kronikkforfatteren å nevne.

Det er fornuftig å forby eller fase ut så mange kjemiske stoffer som mulig, ikke minst for miljøet. Men det grenser til det uansvarlige at en presumptivt oppegående akademiker smører tykt på, og sprer frykt på denne måten. 

Hvis matpakkepapir er så farlig som det framstilles, hadde det knapt vært friske folk igjen på norske arbeidsplasser.

Omtrent 11.000 mennesker dør av kreft i Norge hvert år. Ikke i ett tilfelle kan det påvises at dette skyldes at de har smurt lunsjen sin selv, eller brukt papirformer når de har bakt cupcakes. 

Det kan heller ikke doktorgradsstipendiaten, selv om studier viser at det kan være en sammenheng mellom kjemikalier, som vi får i oss på mange ulike måter, og noen helseutfordringer.   

Det beste for folkehelsen er utvilsomt å ta alle slike skremselsoppslag med en stor klype salt. Nei forresten, salt er jo også farlig…

"Hvis matpakkepapir er så farlig som det framstilles, hadde det knapt vært friske folk igjen på norske arbeidsplasser".

Siste stikk til Stoltenberg?

«Ethvert komplisert problem har en enkel løsning – den gale». 

Sitatet har ukjent opphav, med beskriver godt Arbeiderpartiets tilnærming til rus. Politikken har spilt falitt; ikke minst når det gjelder behandling og ettervern. Så velges den enkleste løsningen: Gi de syke mer av det som har gjort dem syke: heroin.  

Hvilken annen sykdom behandles på samme måte?

Sentrale personer i Arbeiderpartiet har førstehånds kjennskap til hva heroin gjør med mennesker, og ikke minst: pårørende. Nå avdøde Ninni Stoltenberg var tung misbruker i årevis. Hennes far, Thorvald Stoltenberg, ledet det regjeringsoppnevnte utvalget som i 2010 bl.a. konkluderte med at heroinassistert behandling var veien å gå. Utvalgets konkusjoner ble overlevert Stoltenberg-regjeringens helseminister.

Heroinbasert behandling er møtt med massiv motstand fra fagfolk som har lang erfaring med behandling av narkomane.  Det ble også kritisert at en med personlig erfaring fra egen familie ledet utvalget. Stoltenberg blander private forhold med en offentlig sak om behandling av rusmisbrukere, mente psykiater Dag Furuholmen, som selv var med på å etablere behandlingsinstitusjonen Veksthuset. Det ble også kritisert at ingen fagpersoner var med i utvalget.

Personlig erfaring er sjelden negativt når saker skal utredes eller vedtas på vegne av samfunnet. Men man kan altså komme for nært. Da mister man oversikten. 

Det finnes andre eksempler. Tidligere statsråd Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) var sterkt motstander av homofile ekteskap, og lovet velgerne at hun ville kjempe mot en lovendring. Men dette ville også ramme Kleppas homofile sønn. Hun sto i fare for å miste all kontakt med ham.  

I 2008 snudde derfor Kleppa, og fortalte at hun etter en lang og smertefull prosess likevel hadde bestemt seg for å si ja til å likestille homofile med heterofile i ekteskapsloven.

Det er menneskelig, og forståelig, at trusler om å miste at all kontakt med egne barn kan få politikere til å endre mening. Men er det akseptabelt at en slik bakgrunn avgjør saker som får så store konsekvenser for et helt samfunn? 

At Ap nå går inn for et prøveprosjekt der tunge narkomane skal få gratis heroin, er kanskje en naturlig fortsettelse av Stoltenberg-familiens erfaringer og posisjon i partiet. Men det er en dårlig løsning, mener Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, RIO, som nylig møtte Aps helsepolitikere.

Ja, altfor mange dør av overdoser. Men enda flere ødelagte liv går tapt fordi folk drikker seg ihjel, eller dør av alkoholrelaterte sykdommer.

Skal vi ikke likegodt gi gratis sprit til alkoholikerne?

"Man kan komme for nært. Da mister man oversikten"