«Hjemmesitting er en halv stemme til dem du liker minst»,
har professor i sammenlignende politikk, Frank Aarebrot (1947-2017), påpekt. Og sånn er det fortsatt.
Utfordrende å nå fram til unge menn som viser
finger'n til demokratiet.
Nesten 239.000 ungdommer er førstegangsvelgere i september,
ifølge SSB. Mange av dem kommer ikke til å bruke stemmeretten sin. Det er
ønskelig at 18-åringene - ved siden av å tenke på å ta lappen, at de kan kjøpe
øl og hva de skal gjøre etter videregående – også kunne ta inn over seg at de
faktisk kan påvirke samfunnet. Ja, jeg vet. Det gjelder slett ikke alle unge.
Klima og miljø engasjerer spesielt; bare tenk på skolestreikene for klimaet i
2019. Likevel: Etter terroren 22. juli 2011 hadde ungdomspartiene et oppsving i
medlemstallene. Det var et blaff. Alle ungdomspartier har mistet medlemmer,
også AUF.
Dessverre. Enten slutter engasjementet i 18-20-årsalderen,
eller så skjønner ikke unge voksne verdien av en stemmeseddel. Ved
stortingsvalget i 2017 utgjorde nordmenn mellom 18 og 39 år 23 prosent av de
stemmeberettigede. Men utgjorde hele 40 prosent av hjemmesitterne. Og det er ikke
akkurat noen bombe: Aldersgruppen som hadde høyest valgdeltakelse, var født
mellom 1945 og 1949. Det er de som tar på seg finklærne når de skal til
valglokalet. De «fossiles» paradegren, med andre ord.
Det er veldig bra at godt voksne gjør sin borgerplikt. Men
når nesten halvparten av menn under 35 ikke brukte stemmeretten sin, så er det et
problem. At en så stor andel av én bestemt gruppe ikke deltar, bør bekymre. Det
er unge menn uten utdannelse ut over grunnskolen som velger å stå utenfor
demokratiet. Samtidig som de forkaster muligheten til å påvirke, kan de hevde
at deres gruppe aldri blir hørt. Som
igjen forsterker følelsen av å være avmektig og oversett.
Foran stortingsvalget i 2017 ble det gjort forsøk på å få
unge til å røre på seg. 30.000 telefoner og nær 200.000 SMS-er til
førstegangsvelgere ble en flopp. Rapporten fra Institutt for samfunnsforskning
(ISF) i etterkant viste at effekten var tilnærmet lik null. Det er også gjort
forsøk på å engasjere 16-åringer. Som eneste kommune i Nordland, fikk 16- og
17-åringer i Tysfjord stemme under kommunevalget både i 2011 og 2015.
Ungdommene i Tysfjord ble både formant og undervist. Høy oppmerksomhet, og at
det er spennende i seg selv å være utvalgt, burde fått nær hundre prosent til
urnene. Men sånn gikk det ikke. Av 61 ungdommer leverte bare 36 stemmeseddelen.
En valgdeltakelse på 59 prosent lå langt under valgdeltakelsen i kommunen for
øvrig.
Så hva kan vi gjøre for å få unge mennesker opp av sofaen på
valgdagen? Ifølge SSB går hjemmesitting i arv. Stemmer ikke foreldrene, stemmer
heller ikke ungdommene. Vi kan begynne der. Partiene kan gjøre sitt, med å ha
unge folk høyt oppe på valglistene. For hva er vitsen med å stemme på et parti
som har den første under 30 år på 48.- plass, liksom? Saker spesielt rettet mot
aldersgruppen kan kanskje hjelpe. Litt. Mer om demokrati i pensum i
videregående? Tja …
Det er utfordrende å nå fram til en generasjon som har vokst
opp med at absolutt alt kan fikses ved å laste ned en ny app, og som viser
finger’n til demokratiet.
