En krigserklæring

«Mot er ikke fravær av frykt, men det å bestemme seg for at noe annet er viktigere enn frykten», mente den amerikanske forfatteren James Neil Hollingworth (1933-1996). 

Nå er det noe som er viktigere: At kvinner ikke lar seg skremme til å holde seg unna gater og torg.

Hendelsen  i Köln nyttårsaften har rystet Europa: Over 100* kvinner har meldt om seksuell trakassering, overgrep, voldtekt og ran etter at rundt tusen menn med arabisk og nordafrikansk utseende samlet seg utenfor hovedbanegården. Kvinner ble omringet av mindre grupper menn som trakasserte dem, og ikke bare med ord. Kvinnene ble fysisk forulempet. 

Tyske myndigheter var først nøye med å understreke at det er ikke de sist ankomne migrantene og asylsøkerne som står bak. Det gjør i så fall saken enda verre. Senere er bildet blitt mer nyansert.

Lignende masseovergrep fant sted samtidig også i Hamburg og Dusseldorf. Og Helsinki, ifølge Aftenposten. Alt tyder derfor på en organisert aksjon.

Dessverre har denne formen for terror også nådd Norge. I september ble en 25 år gammel kvinne og venninnen hennes omringet på nattbussen i Oslo. 25-åringen forteller til NRK at det var omtrent tjue menn som klådde på dem, og hun følte det var hender overalt: på brystene, på rumpa og mellom beina. Samtidig ble de ranet. 

Flere kvinner i Oslo skal ha opplevd lignende hendelser.

Det er ikke bare hendelsen i seg selv som er opprørende. Også Köln-ordførerens råd har vakt berettiget oppsikt. Ordfører Henriette Reker ber kvinner om å holde seg på en armlengdes avstand fra fremmede, holde seg i grupper og at kvinnene som forulempes må be forbipasserende om hjelp.

Ordføreren legger altså ansvaret på kvinnene. Det er nesten like rystende, selv om det sikkert er velment. Det må være likhet for loven. De skyldige må finnes og straffes.

Vi skal aldri godta at det blir kvinners ansvar å unngå overgrep, enten det skjer på bussen eller på torget. Gjengtrakassering og masseovergrep utført av gutter og menn med utenlandsk opprinnelse og en annen kultur må stanses, og det er myndighetenes fordømte ansvar å sørge for at så skjer.

I dette ligger det et stort paradoks. For ellers formaner vi våre døtre og søstre til forsiktighet. Det er for eksempel  ingen som sier at vi skal tviholde på vår juridiske rett, og derfor fritt kan løpe foran bussen mens vi vifter med veitrafikkloven i den tro at den skal berge oss fra å bli overkjørt. Isteden læres vi opp til å se oss både til høyre og venstre før vi krysser gata, selv om bussen altså har stoppeplikt.

Men i dette tilfellet er det avgjørende at vi ikke lar oss lamme av fryktens avmakt. Noe er viktigere enn frykten: Faren for at gutter og menn med forakt for vestlige kvinner og verdier skal terrorisere seg til kontroll over gater og andre offentlige steder. Og nattbussen hjem.

«Ta gata tilbake» var et slagord hele Norge samlet seg under, etter de mange overfallsvoldtektene for få år siden. Slagordet har fått ny aktualitet. Denne "krigen" skal de aldri vinne!

"Vi må ikke la oss lamme av fryktens avmakt"

* Pr. 12. januar 2016 er antallet saker politiet etterforsket steget til 516. Lignende hendelser på musikkfestivaler i Stockholm er også blitt kjent.