«Det som skjedde denne dagen for 70 år siden, spilles ennå av som en film i hodet mitt. Jeg står på en lastebil, og skal kjøres bort», forteller forfatter og kunstner Johs. Røde. Født i Alta i 1936, og ett av øyevitnene til evakueringen av Finnmark.
Han kan fortsatt fortelle. Enn så lenge.
I dag markeres det at det er 70 år siden tvangsevakueringen av Finnmark, og frigjøringen av Øst-Finnmark under andre verdenskrig. Kongen deltar, sammen med andre fra det offisielle norske kostebinderiet. Og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov.
En fin anledning til å minne yngre generasjoner om at de øvrige allierte styrkene lot finnmarkingene i stikken, og at det var Den røde armé fra Russland som frigjorde Finnmark.
Deprimerende få kjenner i dag til dette. Og denne unike krigshistorien står i fare for kun å bli fortalt i Finnmark i framtiden, melder NRK Nordnytt. Det er ikke lenger et krav at elever i grunnskolen og videregående skole skal lære om den.
Når store hendelser utelates fra læreverk, som evakueringen i Troms og brenningen av Finnmark, så er det en fare for at det går i glemmeboken, påpekes det. Det vil kun bli lokalt at elevene får høre om dramatikken. Og de kan kanskje historien fra før.
Det er stor forskjell på hvordan Norge ble rammet under krigen. Folk i hele landet måtte lide, men det var noen som fikk det verre enn andre. Det er tross alt forskjell på å mangle ekte meierismør på maten, og det å måtte bo i huler en hel vinter.
De som fikk det verst, var finnmarkingene. Den brente jords taktikk var nådeløs. Rundt 50.000 mennesker i Nord-Troms og Finnmark ble tvangsevakuert høsten 1944. Over 300 døde som en direkte følge av tvangsevakuering og overvintring.
Krigsvinteren ble omtalt av kong Olav som den største katastrofen i norsk historie siden svartedauden.
Men det er det altså ingen grunn til at skoleelever skal lære noe om, mener de som bestemmer i sånne saker. Og de bor garantert ikke i Nord-Norge.
Nord-Norges krigshistorie er underkommunisert, bagatellisert og oversett, og har slett ikke fått sin rettmessige plass i historiebøkene. Nå skal denne delen av andre verdenskrig viskes ut av skolebøkene også, mens elevene garantert fortsatt kommer til å få høre om hver eneste lille fjert «gutta på skauen» slapp i krigsårene.
All respekt til dem; bevares. Men det var faktisk i Nord-Norge krigen utspant seg, og der sivilbefolkningen led mest. Også i Bodø, som ble jevnet med jorden.
Tross alle festtaler om nordområdesatsing og bla- bla- bla, behandles landsdelen som en andrerangs, fjern koloni som kan tappes for ressurser. Bortsett fra det skal resten av Norge – og nye generasjoner – ha seg frabedt å høre mer enn nødvendig om landsdelens historie. Som under grunnlovsjubileet. For å understreke det skikkelig, skal Finnmark og krigshandlingene ut av pensum.
Folkens, det er på tide å mobilisere
"Nord-Norge behandles som en andrerangs, fjern koloni".
