torsdag 18. august 2022

Et generasjonsspørsmål

«Norge utanfor EU er veslefingeren som vil vere heile handa», ifølge journalist Herbjørn Sørebø (1933- 2003). Det kommer nok Norge til å være også som medlem i EU; skrint befolket som landet er.

Med stor entusiasme fra lederne i ungdomspartiene til Høyre og Venstre ble en meningsmåling om unge menneskers holdning til EU lagt fram tidligere i uka. De to partiene er for øvrig de eneste som har et avklart standpunkt for EU-medlemskap. Målingen blant 18-30-åringer viser at 43 prosent i denne aldersgruppen vil ha Norge inn i EU. Kun 33 prosent sier nei til medlemskap, mens 24 prosent svarer at de ikke vet. Samme måling viser også at spør man i alle aldersgrupper over 18 år, er bildet et annet: Flest sier nei til medlemskap.

I september er det 50 år siden Norges første folkeavstemning for eller imot EU. I neste folkeavstemning 22 år etter ble resultatet bekreftet, om enn med noe mindre margin mellom ja- og neisiden. Med ujevne mellomrom kommer det nå utspill om at det er på tide med en ny folkeavstemning, naturlig nok fra dem som er for EU, mens de tradisjonelle nei-partiene avviser at dette er nødvendig og ellers sitter helt stille i båten.

Ja-siden har gode poeng for at en ny debatt er nødvendig. I løpet av de snart 30 årene som er gått siden sist, er Europa totalt forandret. Enorme utfordringer, som natur- og klimaendringene og det grønne skiftet, kan bare løses gjennom internasjonalt samarbeid. Putins angrepskrig i Ukraina, som blant annet har ført til tilnærmet energikrise i flere europeiske land, er en annen sak som krever et samlet og sterkt Europa. Alle som var for unge til å stemme i 1994 - og en generasjon født etterpå - har aldri fått si sin mening. Det er en betydelig del av befolkningen. Altfor lenge har Norge stått på sidelinjen og latt andre bestemme heter det fra ja-siden, og viser til at EU-spørsmålet er et generasjonsspørsmål.

På motsatt side sitter de tradisjonelle nei-partiene, som ikke ønsker en ny opprivende EU-debatt, og viser til at alt dette med fri flyt over landegrensene og utstrakt samarbeid har Norge oppnådd gjennom EØS-avtalen som ble undertegnet i 1992. Nato sørger for vår sikkerhet, Norge står fritt til å slutte seg til EUs sanksjoner mot Russland, noe Norge har gjort i stor gra. Vårt tynt befolkede land vil få bare 12 av 750 representanter i EU-parlamentet. Lillefingeren som tror den er hele handa, med andre ord. Og det er smått ironisk at lederen i Unge Venstre viser til, og bruker som argument for medlemskap, at hun og vennene har kunnet studere i utlandet nettopp på grunn av EU. Som Norge altså ikke er medlem av.

Om to år er det 30 år siden sist. Det er tid nok til å forberede en ny folkeavstemning, men med dagens regjering kommer det ikke til å skje. For en som har opplevd begge de to tidligere opprivende, kompromissløse og beinharde EU-kampene er den sporadiske debatten nå som et ekko fra 1970- og 1990-tallet. Skyttergravene er like dype. Helt uavhengig av hva som har skjedd i Europa de siste 30 årene. Og helt på autopilot.