Grete Faremo går av som leder i FN-systemet etter tvilsom pengehåndtering. |
For få dager siden kunne New York Times avsløre at tidligere
justisminister for Ap, Grete Faremo, går av som toppsjef i FN-organet UNOPS
etter overføring av millioner av dollar i lån til en britisk forretningsmann
hun traff på fest i 2015. Pengene skulle brukes til å bygge lavkostboliger i
seks land, men er til nå ikke bygget. Mannens datter mottok også noen
millioner, for å skrive en sang. Faremo hevder at hun erkjenner sitt ansvar og
går av. New York Times hevder på sin side, uten forbehold, at det var FNs
generalsekretær som ga Faremo fyken. Uansett; en lite ærefull avgang for nok en
nordmann i FN-systemet.
Da nyheten ble kjent, var det kanskje flere enn undertegnede
som ble overrasket. Hva? Har Norge flere i toppsjiktet i FN enn Mona Juul i Sikkerhetsrådet?
UNO… hva for noe? FNs kontor for prosjekttjenester, viser det seg. Selv om jeg
nok følger mer med på nyheter enn gjennomsnittet, er organisasjonen ny for meg,
selv om hovedkontoret ligger i København. En helt annen liga enn WHO og UNESCO,
som er godt innarbeidet i offentligheten og manges bevissthet. Og når fikk
Faremo den jobben, egentlig? I 2014, viser det seg. Det fikk ikke mer
oppmerksomhet enn at noen få aviser publiserte en notis sendt ut av NTB.
Etter det har det vært dørgende stille om en person som er
godt kjent i norsk offentlighet. Med søkeverktøy jeg har til rådighet, finner
jeg ingen saker om at Faremo var aktuell for jobben, hvem som drev
lobbyvirksomhet for henne eller begrunnelsen for utnevnelsen. I årene etter
2014 – og fram til nyheten om at hun går av sprakk - er Faremo eller UNOPS
knapt nevnt i mediene. Én gladsak i fagtidsskriftet Fri fagbevegelse i 2018. Én
sak i Bistandsaktuelt 20. april i år om at UNOPS er under gransking, som ingen
nyhetsmedier fanget opp. Det samme bekreftes i NTBs bildearkiv. Motiver fra to
begivenheter, i april i år da et nytt hovedkvarter ble åpnet og september 2019,
da det var kongelig besøk hos UNOPS. Begge av typen der det innkalles til
pressekonferanse for å presentere en gladnyhet.
Og det er ganske merkelig. Mediene holder oss informert om
enhver kjent nordmann som slipper en fjert i utlandet, men her går altså noen
fullstendig under radaren. I årevis. Usedvanlig godt jobbet av Faremo og UNOPS;
bevisst eller ikke. Usedvanlig dårlig jobbet av mediene. Norge har i mange år
vært den største bidragsyteren til FN per innbygger; det bevilges milliarder
til ulike program. Et kritisk blikk og oppmerksomhet rundt hva de brukes til,
bør være en selvfølge.
«Følg pengene» er en av grunnreglene i journalistikken. Det slår sjelden feil.