En gledelig utvikling

Flere velger yrkesfag, og det er bra. 

«De fleste mennesker lar sjansen gå fra seg fordi den er kledd i kjeledress og ligner veldig på arbeid», mente den amerikanske oppfinneren og vitenskapsmannen Thomas Alva Edison (1847-1931). Det ser ut til å ha snudd.

I forrige uke ble det kjent hvor ungdommene får pass på videregående utdanning. Det er gledelige tall for Nordland. Hele ni av ti fikk tilbud om plass på førstevalget. Og like viktig: Hele 61 prosent søkte seg til yrkesfag, ifølge en pressemelding fra Nordland fylkeskommune. Bedre kan det ikke bli.

«Vi leker polakker», svarte ungene da en tømrer fortalte om et sommerkurs bedriften hans hold for barn. Ungene fikk utdelt verktøy, hjelmer og hansker. Så fort barna hadde fått utstyret på seg begynte de å snakke kaudervelsk til hverandre. Det var rådgiver i LO, Jonas Balas, som gjenfortalte historien i en kronikk i VG i 2018. «Som samfunn har vi dessverre utviklet et enøyd syn på hva som er kunnskap og hva som er meningsfylt arbeid. Forført av fortellinger om «kunnskapssamfunnet» har vi i lengre tid vektet teoretisk kunnskap mye høyere enn praktisk utførerkompetanse, så mye at vi har klart å gjøre selv de praktisk-estetiske fagene i skolen teoretiske», skrev han.

Det er utviklingen gjennom de siste 10-15 årene i et nøtteskall. Vi har vært der at samfunn- og næringsliv har trodd de kan leie inn utlendinger når de trengte dem, og sparke dem nå de ikke trenger dem lenger. To år med pandemi og stengte grenser har fått til å innse at samfunnssikkerhet handler om langt mer enn energi, tilgang på viktige medisiner og matforsyning. Håndverkere, helsepersonell og andre yrkesgrupper som tidligere krysset grensen for å jobbe under til dels uakseptable forhold, kommer ikke tilbake like mange som før pandemien. De er for få, arbeidsledigheten er lav og det er skrikende mangel på folk over hele fjøla. Ikke minst i praktiske yrker.

Derfor er det utelukkende positivt at «mastersyka» nå ser ut til å være på retur. Ja visst trenger vi akademikere. Men kanskje ikke så mange. På 15 år ble antallet som tok høyere akademisk utdanning nesten doblet, fra 7000 til 13000. Men en mastergrad kan ikke åpne en tett kloakk, bygge et nytt hus, montere et elektrisk anlegg eller lage mat til et helt sykehjem. En undersøkelse viser at bare 56 prosent av masterkandidatene får en jobb som faktisk krever mastergrad. Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser også at færre med yrkesfag faller utenfor arbeidsmarkedet, enn dem som tar studieforberedende. Det er altså all grunn til å dempe presset for å få flest mulig studenter til å ta teoretisk utdannelse, og heller oppmuntre og legge til rette for at så mange unge som mulig tenker at yrkesutdanning kan være en vei å gå. Samfunnet trenger dem; mer enn noen gang.

Åndssnobberi kalles det, når så mange som mulig skal presses gjennom ei akademisk kvern som verken samfunnet eller studentene egentlig etterspør. Resultatet er ungdommer som er gode nok, men som ikke passer i et akademisk utdanningsløp, og overkvalifiserte akademikere med høy studiegjeld og mastergrad i ett eller annet ingen har bruk for. Hvis de i det hele tatt får jobb.

Det har omsider gått opp for mange at det ikke kan leies polakker eller svensker til alt.

For døve ører

Sunn fornuft har aldri skadet noen.               

«Det er alltid en dum ting å gi råd, men å gi gode råd er helt fatalt», mente den irske forfatteren Oscar Wilde (1854-1900). Spesielt skal man ikke forsøke å gi unge kvinner råd. Det ender nesten alltid med at den som forsøker seg, får en kraftig smekk på fingrene.

Etter at politiet i Sogn skrev en sommerhilsen på Facebook til innbyggerne med tittelen «Det er sommer og festivaltid», har reaksjonene kommet. Politiet skriver om overgrep, og oppfordrer ungdommene til å være forsiktige med hvor mye de drikker, for ikke å havne i situasjoner som kan føre til vonde opplevelser. Det har fått unge kvinner til å frese.  Blant dem influencer Christina Fraas. «… jenter må gjemme seg, legge beslag på egen frihet og passe seg for overgriperne», sier hun til TV2.

Vi har hørt det før. Advokat Brynjar Meling var så uheldig at han i «Dagsnytt 18» for noen år siden ba jenter og kvinner ta ansvar for hvem de går på nachspiel med. Han ble latterliggjort og nedsablet av feminister, som skal ha seg frabedt at noen påpeker at noen valg kvinner gjør, er skikkelig dårlige. Det nærmest insisteres på at kvinner skal rave hjem alene midt på natta, uansett hvilken risiko de utsetter seg for, og de skal i hvert fall ikke ha god råd. Spesielt ikke fra menn. Et forslag om å lære jenter i ungdomsskolen selvforsvar er å skyve ansvaret for overgrep over på jentene selv, mente lederne i to av ungdomspartiene. Begge var unge kvinner.

Det er ikke å skyve ansvaret over på jentene. Det er å forebygge. Føre-var-prinsippet, som ellers er anerkjent i alle andre sammenhenger, er gangbart også her. Sunn fornuft har heller aldri skadet noen.

Seksuelle overgrep blant ungdommer på fest skjer altfor ofte, viser en studie. Derfor er den arrogante reaksjonen fra unge kvinner rett og slett dum. Noen situasjoner er det lurt å styre unna. Som for eksempel å ta imot dop eller dra på nach med en fyr du ble kjent med for to timer siden. Overført til andre sammenhenger: Ifølge veitrafikkloven har biler stoppeplikt for fotgjengere i gangfelt. Ingen av oss sier av den grunn at ungene bare skal løpe framfor bussen mens de vifter med veitrafikkloven, og tror at den beskytter dem. Vi lærer dem tvert imot at de skal se seg både til høyre og venstre før de krysser gata. Men når det gjelder jenter og seksuelle overgrep, er det som å banne i kirka å påpeke at det kan være lurt å styre unna visse situasjoner.  

I en ideell verden burde kvinner kunne gå trygt, uansett når og hvor, og i hvilken som helst tilstand. Men å tviholde på sin juridiske og moralske rett til å gjøre hva som helst, hvor som helst, kan koste dyrt. Også unge kvinner og menn må forholde seg til livets harde realiteter, og de er som følger: Det er mange drittsekker der ute. De blir ikke borte uansett hvor mange holdningskampanjer eller diskusjoner det er i «Dagsnytt 18».

Det er som kjent for sent å tegne forsikring når huset har brent ned.