En gledelig utvikling

Flere velger yrkesfag, og det er bra. 

«De fleste mennesker lar sjansen gå fra seg fordi den er kledd i kjeledress og ligner veldig på arbeid», mente den amerikanske oppfinneren og vitenskapsmannen Thomas Alva Edison (1847-1931). Det ser ut til å ha snudd.

I forrige uke ble det kjent hvor ungdommene får pass på videregående utdanning. Det er gledelige tall for Nordland. Hele ni av ti fikk tilbud om plass på førstevalget. Og like viktig: Hele 61 prosent søkte seg til yrkesfag, ifølge en pressemelding fra Nordland fylkeskommune. Bedre kan det ikke bli.

«Vi leker polakker», svarte ungene da en tømrer fortalte om et sommerkurs bedriften hans hold for barn. Ungene fikk utdelt verktøy, hjelmer og hansker. Så fort barna hadde fått utstyret på seg begynte de å snakke kaudervelsk til hverandre. Det var rådgiver i LO, Jonas Balas, som gjenfortalte historien i en kronikk i VG i 2018. «Som samfunn har vi dessverre utviklet et enøyd syn på hva som er kunnskap og hva som er meningsfylt arbeid. Forført av fortellinger om «kunnskapssamfunnet» har vi i lengre tid vektet teoretisk kunnskap mye høyere enn praktisk utførerkompetanse, så mye at vi har klart å gjøre selv de praktisk-estetiske fagene i skolen teoretiske», skrev han.

Det er utviklingen gjennom de siste 10-15 årene i et nøtteskall. Vi har vært der at samfunn- og næringsliv har trodd de kan leie inn utlendinger når de trengte dem, og sparke dem nå de ikke trenger dem lenger. To år med pandemi og stengte grenser har fått til å innse at samfunnssikkerhet handler om langt mer enn energi, tilgang på viktige medisiner og matforsyning. Håndverkere, helsepersonell og andre yrkesgrupper som tidligere krysset grensen for å jobbe under til dels uakseptable forhold, kommer ikke tilbake like mange som før pandemien. De er for få, arbeidsledigheten er lav og det er skrikende mangel på folk over hele fjøla. Ikke minst i praktiske yrker.

Derfor er det utelukkende positivt at «mastersyka» nå ser ut til å være på retur. Ja visst trenger vi akademikere. Men kanskje ikke så mange. På 15 år ble antallet som tok høyere akademisk utdanning nesten doblet, fra 7000 til 13000. Men en mastergrad kan ikke åpne en tett kloakk, bygge et nytt hus, montere et elektrisk anlegg eller lage mat til et helt sykehjem. En undersøkelse viser at bare 56 prosent av masterkandidatene får en jobb som faktisk krever mastergrad. Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser også at færre med yrkesfag faller utenfor arbeidsmarkedet, enn dem som tar studieforberedende. Det er altså all grunn til å dempe presset for å få flest mulig studenter til å ta teoretisk utdannelse, og heller oppmuntre og legge til rette for at så mange unge som mulig tenker at yrkesutdanning kan være en vei å gå. Samfunnet trenger dem; mer enn noen gang.

Åndssnobberi kalles det, når så mange som mulig skal presses gjennom ei akademisk kvern som verken samfunnet eller studentene egentlig etterspør. Resultatet er ungdommer som er gode nok, men som ikke passer i et akademisk utdanningsløp, og overkvalifiserte akademikere med høy studiegjeld og mastergrad i ett eller annet ingen har bruk for. Hvis de i det hele tatt får jobb.

Det har omsider gått opp for mange at det ikke kan leies polakker eller svensker til alt.