«Jeg ser ikke for meg noen overganger fra en eventuelt
Ap-ledet regjering. Vi har så mange flinke folk som er tillitsvalgte og
engasjert i landet over, at det er der jeg vil se», uttalte statsminister Jonas
Gahr Støre i fjor høst om svingdøra mellom PR-bransjen og Stortinget. Nå har
svingdøra truffet Støre så det singler i glass.Jonas Gahr Støre og Kristoffer Thoner i Bodø
i valgkampen i 2019.
Svingdøra mellom politikere og PR-bransjen er et stadig
aktuelt tema. Politikere som selger sin kompetanse til kommunikasjonsbyråer,
sånn at de kan drive lobbyvirksomhet for betalende kunder bød Støre imot i
2014. I 2022 – mens Arbeiderpartiet noterer masseflukt av velgere – henter statsministeren
en ny statssekretær til Statsministerens kontor (SMK) fra konsulentbyrået
McKinsey. Kundelistene til den nye statssekretæren, Kristoffer Thoner, er
hemmelige. Også for sjefen, Støre. Etter
massiv kritikk ba Støre onsdag om innsyn. Når dette skrives, er to utenlandske
kunder fortsatt ukjente for statsministeren.
Eks-politikere har i årevis blitt kritisert for å ta med seg
verdifulle nettverk og kjennskap fra maktens innerste sirkler til høytlønnede
lobbyistjobber i PR-byråene. Det gjelder også den nyutnevnte, som var kommunikasjonsrådgiver
for Ap under valgkampen i 2019, gikk til McKinsey, og nå altså tilbake til
politikken. Svingdøra ruster i hvert fall ikke. VG publiserte før valget i fjor
en grundig gjennomarbeidet sak som viser at det er drøssvis av politikere som
selger sin politiske kompetanse nettopp til lobbybransjen. Noen kommer også
direkte fra et PR-byrå og inn i regjeringsapparatet. Solberg-regjeringen ble
med rette kalt First House-regjeringen. To statsråder, Sylvi Listhaug og Tor
Mikke Wara, gikk direkte fra PR-byrået til kongens bord. Arbeiderpartiets
topper var blant de fremste kritikerne. Nå gjør altså Støre-regjeringen
nøyaktig det samme. Henter en statssekretær med hemmelig kundeliste. Hvorfor
vil Ap seg selv så vondt?
Svingdøra mellom politikk og PR svekker tilliten til
politikerne, mener Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved
Universitetet i Tromsø. – PR-byråene står for en betalkanal for påvirkning. Da
får man et enda tydeligere skille i demokratiet mellom dem som har råd til å
betale for å påvirke, og de som ikke har det, sier Røvik til VG. Og det er
nettopp det som er problemet. Organisasjoner og bransjer betaler godt for at
tidligere politikere skal bruke sitt nettverk på Stortinget til å få
gjennomslag for en sak. Mot et slikt apparat, er vanlige folk sjanseløse.
Vi har ikke yrkesforbud her i landet, og det finnes
karanteneregler for folk i regjeringsapparatet som går ut av politikken. Men
ikke for «menige» stortingspolitikere. Det er heller ikke forbudt å hente folk
fra byråer som driver betalt lobbyvirksomhet, og direkte inn i de innerste
kretser. Det burde det kanskje være. Det tar seg heller ikke spesielt bra ut at
Støre ikke finner dyktige nok folk i egne rekker. Vel nok har det vært kraftig
nedoverbakke for partiet det siste året, men har Ap virkelig så tynt mannskap
at alle prinsipper legges til side? Signalene dette sender ut er det partiet
minst av alt trenger akkurat nå. «Nå er det vanlige folks tur» gjelder ikke
lenger. Ikke her heller.