«Min definisjon av et fritt samfunn er et samfunn der det er
trygt å være upopulær», mente den amerikanske politikeren Adlai Stevenson
(1900-1965). Dessverre er Norge blitt mindre trygt i den sammenheng.
Tarjei Jensen Bech (Ap) overlevde Utøya, men
er mobbet ut av politikken.
Så har det skjedd igjen. En lokalpolitiker tar ikke
gjenvalg, og årsaken er massiv hets i sosiale medier. Fylkesordføreren i Troms
og Finnmark, Tarjei Jensen Bech (Ap), orker ikke mer av debattklimaet. Bech,
som ble skutt i foten på Utøya og falt ti meter rett ned. Han var 19 år under
massakren, der 69 mistet livet. Han overlevde, og ble utsatt for drapstrusler
etterpå. Det toppet seg etter vedtak om å slå sammen de to fylkene i nord.
«Synd ikke Breivik traff bedre», skrev en anonym hetser.
Saken fra Finnmark er dessverre ikke enestående. KS,
kommunenes interesseorganisasjon, publiserte i 2019 en undersøkelse som viser
at mer enn fire av ti lokalpolitikere har opplevd hat og trusler. Halvparten av
de 1700 spurte hadde vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette. Unge
opplever mest hat og trusler, og politikere i Nord-Norge har en høyere andel enn
gjennomsnittet. Bech er heller ikke den første unge politikeren i nord som gir
seg.
I presentasjonen av undersøkelsen er det også et eksempel på
hva en lokalpolitiker må tåle: «Jeg ser fram til å møte deg i en mørk gate,
kjøre en kniv i deg og vri rundt». Da er det ikke det minste rart at mange sier
takk for seg i politikken. Hele 15 prosent har faktisk sluttet å gjøre en
innsats på vegne av oss alle på grunn av trusler og hets.
Det er selvfølgelig helt greit å være uenig i sak, og å
protestere mot nær sagt hva det skal være. Politikere må tåle å bli motsagt, og
det gjør de da også. Men det er langt over streket, og fullstendig uakseptabelt,
at impotente, feige, anonyme kryp og ditto drittkjerringer mobber og skremmer
folk ut av politiske verv. Uansett parti. Og det er ikke bare anonyme nettroll
som må skjerpe seg. Når regiondirektøren i NHO Nordland, Daniel
Bjarmann-Simonsen, offentlig kaller vindkraftmotstanderne «en gjeng med
banditter» legitimerer det personangrep i stedet for uenighet om sak. Og en hel
organisasjon, Motvind Norge, dømmes ut fra at enkelte går langt over streken. Han
har riktig nok selv fått sin rikelige andel av utspekulerte skjellsord og
trusler, servert av nettroll av typen beskrevet ovenfor, men bør holde seg for
god til å synke ned på samme nivå.
At folk slutter å engasjere seg på grunn av hets og trusler,
og direkte fysisk hærverk i noen tilfeller, er et demokratisk problem så stort
at selv den største idiot bør skjønne det. Til og med i fylla. Tusenvis av
vanlige folk bruker tiden sin på lokalpolitikk, helt uten å få betalt for det.
I beste fall får de kanskje ta en selfie sammen med partilederen når denne
stikker innom byen. Skal demokratiet fungere er vi helt avhengig av innsatsen –
også til dem vi er rykende uenig med.
Så hvis du har gått over steken i kommentarfeltene, ta
kontakt og be om unnskyldning. Og når du rusler gjennom byen, og ser de samme
sliterne stå på stand for partiet de mener har de beste løsningene, så gå bort
til den du er aller mest uenig med, og si noe hyggelig.
Det koster ingenting. I motsetning til prisen altfor mange
politikere må betale.
