Misforstått toleranse

«Man kan bli så tolerant at man utsletter seg selv. Man kan bli så god at man nesten blir slem», mener forfatter Lars Saabye Christensen. Noen lever opp til nettopp det.

«Jeg hører stadig politikere, fra alle partier, som krever at flyktningene må «godta en pakke med norske verdier». Den norske pakken inneholder, ja nettopp: Demokrati, ytringsfrihet, likestilling, aksept for homofili, respekt for alle livssyn. Jeg er dypt uenig i at de som kommer til Norge skal måtte åpne denne pakken og sammen med fjellene rope langt hurra! Flyktningene som kommer skal underlegges én «tvang», og bare én - den heter Norges lover. De skal ikke avkreves lojalitet til norsk smak og behag innenfor politikk, moral og kultur», skriver Per Fugelli blant annet i en kronikk i Dagbladet 23. januar.  

Og ser ut til å ha glemt at demokrati, ytringsfrihet og likestilling er hjemlet nettopp i Norges lover. Det er skremmende lesning, misforstått toleranse og moralsk kulturrelativisme, noe som ofte kjennetegner de mest liberale.

Hvordan vi skal ta imot de mange asylsøkerne er udiskutabelt, og uten slingringsmonn. De skal møtes med respekt, vennlighet og omsorg, enten de får bli eller skal sendes ut. Derfor blir jeg stolt over innsatsen frivillige gjør både på asylmottaket i Bodøsjøen og Sulitjelma.  Det er den norske folkesjela på sitt aller beste.

Til gjengjeld skal vi forvente at de som er her, følger norsk lov. Det betinger selvfølgelig at de får opplæring ved første og beste anledning, og det er Norge god på. Så god har stiftelsen «Alternativ til vold» vært i å kurse nyankomne i vårt samfunns skrevne og uskrevne lover og normer, at det har vakt internasjonale oppsikt. Kursene kan forsvinne fordi UDI har kuttet tolkestøtten. Det er i så fall en generaltabbe.

Å følge Fugellis oppskrift er en farlig vei å gå. Vi skal ikke slå inn på den veien. De grunnleggende verdiene skal det ikke kompromisses med.

«Ja, vi er imot barnebruder og tvangsekteskap, men vi må forstå…». «Selvfølgelig slår vi ikke barna våre, det er dessuten forbudt ved lov, men i deres kultur er en ørefik …». «Homofile skal ikke trakasseres og fordømmes, men der de kommer fra…».  Og så videre.

Det skal ikke være noe «men» i disse sakene. Det finnes ingen religiøse eller kulturelle unntak i norsk lov.

Hver gang dette «men-et» kommer, sier vi samtidig at det er én lov for oss, og en annen for folk med annen kulturell og religiøs bakgrunn. Muslimer – og for den saks skyld konservative kristne – må gjerne mene at homofili er synd, det kan ingen nekte dem. Men med loven i hånd kan vi hindre dem i å trakassere og diskriminere.

Slakker vi på kravene for enkelte grupper, er det de svakeste gruppene som ofres.

"Det er en farlig vei å gå. Vi skal ikke inn på den veien".

Den nakne sannhet

Chippendales, og knapt noen reagerer. Fordi de er menn?

«Smak kan ikke styres ved lov», mente den amerikanske presidenten Thomas Jefferson (1743-1826). Noen prøver likevel å være smakspoliti, og ønsker å styre hva vi skal bruke 550 kroner på. Som for eksempel dansende, mannlige strippere.

Billettene til Chippendales forestilling i Stormen går strykende. I etterkant har SV-politiker Randolv Gryt tatt til ordet for at denne typen kommersiell kroppsfiksering ikke hører hjemme i Stormen konserthus. Selv om Gryt understreker i Bodø Nu at han har uttalt seg som privatperson, og ikke som politiker, er det et umulig skille all den tid han også er leder av bystyrets komité for oppvekst og kultur. 

Han kan ikke bare kle av seg politikerrollen når det passer.

SV-politikeren mener det som skal vises i Stormen skal være av høyverdig kvalitet. Noe Chippendales er – i sin sjanger. Men det utgangspunktet er det veldig mye som er presentert fra scenekanten i Stormen det kan settes spørsmålstegn ved. Derfor er det nærliggende å trekke slutningen at SV-politikerens engasjement egentlig bunner i puritansk moralisme, og et ønske om å definere hva som er «høyverdig» kultur.

Stormen konserthus trenger billettinntektene fra fulle hus så ofte som mulig. På samme måte som Nordland Musikkfestuke, er suksessen avhengig av et bredt tilbud. Det er lenge siden Musikkfestuka sluttet å være en smal, klassisk festival.  For begge er det fullt mulig å kombinere «høyverdig» klassisk musikk, fremme lokal kultur og invitere kommersielle sikkerstikk innen populærsjangeren. Det er nøkkelen til å være noe for alle bodøværinger.

Da er det mer interessant å se på bookingen av 12 flotte, mannlige strippere i et annet perspektiv. «Samle sammen en gjeng festlige jenter, finn frem festkjolen og de høyhælte skoene, la mannen stelle hjemme og unn deg en kveld med 12 sexy menn!», heter det på Stormens nettside. 

«Hold fast på frøkna! Det er meldt høy luftfuktighet når de mannlige danserne kommer til Bodø…» skrives det i pressemeldingen.

Kan noen forestille seg reaksjonene hvis Stormen hadde booket kvinnelige strippere med gode danseferdigheter, og presentert dem med samme dubiøse ordvalg?  Men det kommer aldri til å skje.

Men med menn er det altså greit. Ikke én med sympatier for Kvinnegruppen Ottar har protestert mot kommersiell utnytting av mannekroppen. Rødt, som protesterte kraftig da Chippendales opptrådte i Oslo, har så langt holdt seg i skinnet. KrF, som har kvinnelige politikere både i komiteen for oppvekst og kultur og i toppen på fylkesnivå, likeså. 

Bodø og omegns mange kvinnelige forskere - som har likestilling som arbeidsfelt, og der en del av forskningen består i å telle nettopp mannebein – har heller ikke latt høre fra seg. Ingen fra Kvinnefronten har rast mot seksualisert kroppsfiksering.

De sto kanskje alle fremst i køen da billettene ble lagt ut for salg?

"Kan noen forestille seg reaksjonene hvis kvinnelige strippere ble presentert på samme måte?"

En krigserklæring

«Mot er ikke fravær av frykt, men det å bestemme seg for at noe annet er viktigere enn frykten», mente den amerikanske forfatteren James Neil Hollingworth (1933-1996). 

Nå er det noe som er viktigere: At kvinner ikke lar seg skremme til å holde seg unna gater og torg.

Hendelsen  i Köln nyttårsaften har rystet Europa: Over 100* kvinner har meldt om seksuell trakassering, overgrep, voldtekt og ran etter at rundt tusen menn med arabisk og nordafrikansk utseende samlet seg utenfor hovedbanegården. Kvinner ble omringet av mindre grupper menn som trakasserte dem, og ikke bare med ord. Kvinnene ble fysisk forulempet. 

Tyske myndigheter var først nøye med å understreke at det er ikke de sist ankomne migrantene og asylsøkerne som står bak. Det gjør i så fall saken enda verre. Senere er bildet blitt mer nyansert.

Lignende masseovergrep fant sted samtidig også i Hamburg og Dusseldorf. Og Helsinki, ifølge Aftenposten. Alt tyder derfor på en organisert aksjon.

Dessverre har denne formen for terror også nådd Norge. I september ble en 25 år gammel kvinne og venninnen hennes omringet på nattbussen i Oslo. 25-åringen forteller til NRK at det var omtrent tjue menn som klådde på dem, og hun følte det var hender overalt: på brystene, på rumpa og mellom beina. Samtidig ble de ranet. 

Flere kvinner i Oslo skal ha opplevd lignende hendelser.

Det er ikke bare hendelsen i seg selv som er opprørende. Også Köln-ordførerens råd har vakt berettiget oppsikt. Ordfører Henriette Reker ber kvinner om å holde seg på en armlengdes avstand fra fremmede, holde seg i grupper og at kvinnene som forulempes må be forbipasserende om hjelp.

Ordføreren legger altså ansvaret på kvinnene. Det er nesten like rystende, selv om det sikkert er velment. Det må være likhet for loven. De skyldige må finnes og straffes.

Vi skal aldri godta at det blir kvinners ansvar å unngå overgrep, enten det skjer på bussen eller på torget. Gjengtrakassering og masseovergrep utført av gutter og menn med utenlandsk opprinnelse og en annen kultur må stanses, og det er myndighetenes fordømte ansvar å sørge for at så skjer.

I dette ligger det et stort paradoks. For ellers formaner vi våre døtre og søstre til forsiktighet. Det er for eksempel  ingen som sier at vi skal tviholde på vår juridiske rett, og derfor fritt kan løpe foran bussen mens vi vifter med veitrafikkloven i den tro at den skal berge oss fra å bli overkjørt. Isteden læres vi opp til å se oss både til høyre og venstre før vi krysser gata, selv om bussen altså har stoppeplikt.

Men i dette tilfellet er det avgjørende at vi ikke lar oss lamme av fryktens avmakt. Noe er viktigere enn frykten: Faren for at gutter og menn med forakt for vestlige kvinner og verdier skal terrorisere seg til kontroll over gater og andre offentlige steder. Og nattbussen hjem.

«Ta gata tilbake» var et slagord hele Norge samlet seg under, etter de mange overfallsvoldtektene for få år siden. Slagordet har fått ny aktualitet. Denne "krigen" skal de aldri vinne!

"Vi må ikke la oss lamme av fryktens avmakt"

* Pr. 12. januar 2016 er antallet saker politiet etterforsket steget til 516. Lignende hendelser på musikkfestivaler i Stockholm er også blitt kjent.