Leken som ble borte

Den myke overgangen fra barnehage til skole
er ikke der lenger. Det er strenge krav til læring.

«Allerede som liten gutt måtte jeg avbryte min utdannelse for å gå på skolen», skriver forfatter og journalist Gabriel García Márques (1927-2014) et sted. Det er akkurat det dagens seksåringer må. Avbryte leken, som er en del av alle ungers «utdannelse», for å sette seg i klasserommet.

Det er 25 år siden seksårsreformen ble innført i norsk skole. Den senket alderen for skolestart fra sju til seks år. Noen barn er bare fem år. Lek hadde en sentral plass i reformen, og det første skoleåret skulle ha et klart førskolepreg. Så kom Kunnskapsløftet i 2006. Og med det mye mindre lek, og mye mer alvor, viser en evalueringsrapport som ble lagt fram tirsdag.

Det er Stortinget som har bedt om en evaluering av seksårsreformen. Men allerede i delrapporten som nå foreligger, er det funn som bør bekymre. Istedenfor en myk og glidende overgang fra førskole til klasserommet, stilles det strenge krav til læring hos elever der variasjon i modenhet er svært stor. Det har vært en relativ kraftig økning i tiden ungene bruker på å lære bokstaver, skriftlig språk og regneferdigheter. Nesten åtte av ti lærere forventer at barna skal kunne lese før jul. Det selv om det ikke står noe i lærerplanene om dette kravet, ifølge forskning.no.

Da reformen var 20 år gammel, for fem år siden, var det også innvendinger mot skolestart for seksåringene. – Konklusjonen ut fra det vi vet etter 20 år, er at Reform 97 ikke har hatt noen konsekvenser for barns læring i det hele tatt, uttalte professor i pedagogikk, Peder Haug, til barnehage.no. Å sette seksåringer på skolebenken er å ta fra dem mye av den frie leken. – Vi vet at jentene er tidligere modne enn guttene. Så tidlig skolestart gir større konsekvenser for guttene påpeker Hauge, og viser til at dagens skoletapere stort sett er gutter. Han mener lekende aktiviteter må sidestilles med norsk og matematikk i første klasse.

Kombinasjonen tidligere skolestart og økt lærepress har ikke slått bra ut for mange av de yngste, mener også professor Harriet Bjerrum Nielsen ved Universitetet i Oslo. Hun har selv observert førsteklassinger som strever med påkledning, skolisser og glidelåser uten at det er noen der til å hjelpe dem. Læringsøktene er altfor lange for små barn. Det høye antallet unger i Norge med ADHD-diagnose knyttes også til tidlig skolestart. Det pekes på at diagnosen i noen tilfeller trolig gis etter press fra lærere som sliter med å få de yngste barna til å sitte stille i klasserommet.

Mens kunnskapsministeren venter på sluttrapporten i 2024 fortsetter vi å sende fem- og seksåringer til klasserommene. Lærerne gjør så godt de kan med unger som åpenbart heller burde ha «utdannet» seg med fri lek i barnehagen i minst ett år til. For de minst modne barna er skoledagen slett ingen lek, men tvert imot en arena der de lærer at de blir hengende etter og ikke innfrir. Det er et svært dårlig utgangspunkt for de neste ti skoleårene. Det er ei lærebok i hvordan utdanne skoletapere.