Verdien av en brunost

Kulturministeren startet debatten med å bruke

brunost og vafler som eksempler på norske verdier.

«En bred verdimessig og samfunnsetisk mobilisering for å styrke positive fellesskapsverdier og ansvar for miljøet og fellesskapet».  Det høres ut som ord en eller annen byråkrat nettopp har funnet på, ikke sant? For nå snakkes det igjen om verdier. Ikke slike verdier som gir utslag på Børsen, men verdier som sier noe om hva Norge er.

Vi er midt i en verdiladet valgkamp. Til og med i partilederdebatten mandag ble det diffuse begrepet «norske verdier» et tema. Mange har sikkert glemt den, men nå kan det være på sin plass å minne om den utskjelte og latterliggjorte Verdikommisjonen, som ble opprettet 30. januar 1998. Kommisjonen ble nedsatt av den første Bondevik-regjeringen for å bidra til en bred debatt om fellesskapets verdier. Et populært medlem var vår egen Arthur Arntzen fra Tromsø.

Hensikten var å skape større bevissthet om verdivalg. Sammen med kontantstøtten til småbarnsforeldre var Verdikommisjonen en flaggsak for Kristelig Folkeparti, som fryktet «moralsk forvitring» i samfunnet. Verdikommisjonen arbeidet i tre år, og Arbeiderpartiet hadde overtatt regjeringsmakta da sluttrapporten ble presentert i mars 2001.

Kommisjonens forslag ble ikke fulgt opp. Og Verdikommisjonen ble lagt ned.

Hovedmålet med Verdikommisjonen var at den skulle «bidra til en bred verdimessig og samfunnsetisk mobilisering for å styrke positive fellesskapsverdier og ansvar for miljøet og fellesskapet». Det ble ifølge mandatet ansett som viktig «å motvirke likegyldighet og fremme personlig ansvar, deltakelse og demokrati».

Verdikommisjonen ble kritisert og latterliggjort. Revypoengene sto i kø. Her skulle man bruke både penger og tid på å få hele Norge til å diskutere noe annet enn fotball. Det falt ikke i god jord. Ikke minst ga Carl I. Hagen både kommisjonen og Kjell Magne Bondevik det glatte lag i boka «Ærlig talt», som kom i 2007. Nå er det Frp som snakker om «norske verdier».

Snart 20 år etter at Verdikommisjonen ble nedsatt, og i lys av dagens debatt, kan det vær grunn til å se på kommisjonen med andre - og nye - øyne. Det er nå så lenge siden at ironien og latteren har forstummet. For som forskeren Henrik Syse påpekte fem år etter at sluttrapporten var levert: Kommisjonens viktigste bidrag var dens blotte eksistens. Den skulle løfte fram vår tids verdikonflikter, og bidra til refleksjon og debatt.

Glem brunost og vafler, som kulturministeren brukte som eksempler på norske verdier, og som startet debatten. At kaffen kommer fra Afrika, og at alfabetet vi bruker ble oppfunnet i en helt annen verdensdel, er på den annen side like tøvete argumenter fra dem som hevder at ikke noe er genuint norsk.

Kanskje på tide å børste støv av Verdikommisjonens rapport. Mye er nok allerede havnet på historiens skraphaug. Men det kan hende noen har tenkt noe glupt før. Så slipper man å tenke alle tankene om igjen.