«Demokrati – det eneste samfunnssystemet som man kan kvitte
seg med på demokratisk vis», ifølge den tsjekkisk-tyske journalisten Gabriel
Laub (1928-1998). Noen tar til orde for å gjøre nettopp det.Fra skolestreikene for klimaet i 2019.
FNs klimarapport, som ble lagt fram mandag, har satt en
støkk i folk. Miljøpartiet De Grønne opplever rekordmange innmeldinger, og det
er høy temperatur i debatten om hva som skal gjøres når, og i hvilken
rekkefølge. Klimasaken kommer til å få konsekvenser for stortingsvalget i
september. Og igjen hører jeg noen ta til orde for at stemmene til unge, grønne
velgere - de som skal arve kloden - bør telle mer enn stemmene til godt voksne.
Hvor aldersgrensen skal gå for at en stemme skal være mindre verdt, er uklar.
Kanskje ved 50?
Forslaget har vært reist før. Under skoleelevenes klimademonstrasjoner
i 2019, skrev statsviter Anne Heyerdahl en kronikk publisert på NRKs «Ytring». Hun
mener at siden en undersøkelse gjennomført av klimasenteret Cicero viste at
eldre velgere ikke er så bekymret for klimaet, må stemmene til unge velgere
«vektes», eller telle, mer. 25 akademikere og kjente kulturpersonligheter
fulgte opp med et innlegg i Aftenposten der de stilte seg bak det globale
klimaopprøret og sluttet seg til opprørserklæringen til Extinction Rebellion i
Norge. Blant annet heter det at «… vi krever at det dannes et råd som skal føre
tilsyn med at tiltakene som er nødvendige, blir gjennomført, slik at vår
nåværende katastrofale kurs endres».
Det er ikke bare kloden som koker. Man kan mistenke at det koker i hodene til folk også. Et råd – oppnevnt av hvem? Som altså skal bestemme om demokratisk valgte politikere gjør de «riktige» tingene. Det er så autoritært og antidemokratisk som det er mulig å være. Har de kjente kulturpersonlighetene faktisk tenkt igjennom hva de ber om? For i hvilke andre regimer frats folk borgerrettigheter hvis de ikke mener de «riktige» tingene. Og hvis vi skulle gå inn på den veien; i hvilke andre saker skal et ikke-demokratisk valgt råd - og ikke Stortinget - ha vetorett? I abortsaken?
Det er riktig at godt voksne bestemmer stadig mer.
Demografien taler for seg selv. Den eldste delen av befolkningen er også den
som bruker stemmeretten mest. Det er jo også sånn at hver stemmeseddel ikke
teller like mye i dag, bestem av geografi og valgkretser. Utjevningsmandater minsker
skjevheter. Men det er forskjell på den generell valgordningen, og at
enkeltsaker skal bestemme hvor mye en stemme skal telle.
Klima og miljø er den klart viktigste sakene i årets
valgkamp, ved siden av skole, ifølge en undersøkelse fra Sentio Research. Begge
er temaer som engasjerer unge velgere. 12. august er forresten FNs
internasjonale ungdomsdag, for å understreke nettopp ungdoms viktig deltakelse
i samfunnet. Så det er bare å bruke stemmeretten; unge velgere er såpass mange
at de kan gjøre en forskjell.
Toneangivende stemmer er altså villig til å frata folk
borgerrettigheter, selvfølgelig i den gode saks tjeneste. Men også et «grønt»
diktatur er nettopp det: et diktatur.