 |
| Den som ikke har brutt en eneste koronaregel, kan kaste det første munnbindet. |
De aller fleste av oss gjør så godt vi kan. Vi holder
meteren, unngår ansamlinger av folk, inviterer ikke flere enn det som er tillatt
og har alltid munnbindet innen rekkevidde. Men så glipper det for noen, bevisst
eller ubevisst. I tur og orden har kjente politikere lagt seg langflate, mens
de har lovet bot og bedring. I oktober i fjor var det Arbeiderpartiets leder
Jonas Gahr Støre som ble fotografert uten munnbind på trikken. Han hadde glemt
det i den andre jakken, men hold den pålagte meterens avstand. En annen passasjer
sørget for at bildet havnet hos VG. I mars i år var det partiets nestleder,
Bjørnar Skjæran, som ble avslørt som en av flere festdeltaker på et nachspiel i
en hotellsuite i på den tiden helt nedstengte Bodø. Bare dager senere tok
statsminister Erna Solberg oppmerksomheten. 60-årsfeiring på Geilo, med for
mange samlet til middag, endte med et forelegg på 20.000 kroner for brudd på
koronareglene.
Nå er nok en kjent politiker under politietterforskning. 17.
mai var Siv Jensen på familieselskap hjemme hos moren. De var tretten, derav to
barn og fem vaksinerte. Men i Oslo gjelder andre regler enn i resten av landet.
Der kan det ikke være flere enn ti, uansett om noen av gjestene er vaksinert,
og dermed beskyttet. Selvsagt beklager Jensen, og betaler boten, om hun får
noen. Saken ble kjent fordi Jensens mor la ut et bilde av familieselskapet på
sin facebookprofil. Da så én eller flere av «vennene» sitt snitt til å tipse TV
2, og sende bildet til Dagbladet: Der
tok vi henne, endelig!
Jeg har ikke noe behov for å unnskylde verken Støre,
Skjæran, Solberg eller Jensen. Toppolitikere har et særskilt ansvar for å følge
de strenge reglene alle må følge; selvsagt har de det. Og like selvsagt kan vi
andre forvente det samme av våre fremste tillitsvalgte. Det er med dem som med
lensmannen. Han kan ikke kjøre i fylla. Presten kan ikke ha forhold på si’,
statsforvalteren må følge de reglene det er hans jobb å påse at andre følger.
Og så videre.
Likevel har jeg en snikende – men stadig sterkere - følelse
av ubehag. Vi har sett det mange ganger i ANs innringerspalte: folk som klager
på andre folk. Enten har noen gått for tett på Moloen, eller ei dame gikk inn i
en butikk uten munnbind. Er det dette pandemien har gjort oss til? En gjeng sladrehanker
og nidkjære tystere som bruker enhver anledning til å anmelde naboen, og som
syns de har gjort en stor samfunnsinnsats når de kan henge ut nok en politiker
i samfunnets digitale gapestokk? Som om koronareglene ikke er forvirrende, og
kan misforstås, av alle.
For å tilpasse et kjent sitat fra Bibelen til vår tid: Den
som aldri har brutt en koronaregel, kan kaste det første munnbindet.
