«Hvis en ung pike ønsker å gå i fred for mannfolk, har jeg
bare ett råd å gi henne: Bruk ullstrømper», mente den amerikanske spaltisten
Walter Winchell (1897-1972). Hvis noen av dagens unge jenter skulle ønske å
følge dette utdaterte rådet, kan de få problemer. Ull er nemlig tull, mener noen.
Bunadsgeriljaen har vært på barrikadene før.
Damene må på barrikadene igjen.
EU vil at alle produkter som selges i Europa skal merkes med
sitt miljøavtrykk. Det er dårlig nytt både for bunader og ullstrømper. I en
kronikk publisert på Tekstilforum pekes det på at tall og data som mates inn i
Product Environmental Footprint (PEF) for tekstiler og fottøy, gjør at bunader
kommer på listen over de minst
miljøvennlige plaggene. Sammen med lederhosen. En bunad av polyester vil
derimot få toppscore, særlig om den er laget av resirkulerte plastflasker. EU
ønsker at forbrukerne skal kunne ta grønnere valg. Flere aktører i
tekstilbransjen har også fått på pukkelen for lemfeldig omgang med begreper som
«mer bærekraftig» eller «grønt».
I og for seg prisverdig. Men når vi ser på hva løsningen er,
mister mange av oss tråden. For hva har PEF øverst på «verstinglisten» når det
gjelder tekstiler? Naturfibre som silke, alpakka, skinn, bomull og ull. I
motsatt ende av skalaen, og altså «miljøvennlig», settes resirkulert polyester.
Som er resirkulert plast, som igjen er laget av fossile, ikke-fornybare ressurser.
Vi skal altså kle oss i plast, mens naturfibre som ull skal velges vekk. Da kan
vi samtidig si adjø til nye bunader til konfirmantene, varmt ullundertøy med
unike egenskaper, alle småprodusenter som bruker naturfibre i produktene,
tradisjonsrikt håndverk i skinn eller ull, og designere som sverger til
naturlige materialer. Samtidig kan vi gratulere de store, globale produsenter
av plastfibre og deres interesseorganisasjoner. De vil utvilsomt vinne på at
resirkulert plast i form av polyester og viskose stemples som «grønne». Og
dermed bærekraftige.
Det er selvfølgelig miljøvennlig å resirkulere plast. Og
naturfibre setter utvilsomt store miljøavtrykk. Tekstilbransjen står også for
hele åtte prosent av verdens klimautslipp, ifølge FN. Men å klassifisere
naturfibre som «verstinger», og anbefale folk å velge oljebaserte produkter for
at de skal velge «miljøvennlig», er mildt sagt en merkelig grønnvasking. Ull er
for eksempel hundre prosent nedbrytbart, mens syntetiske fibre trenger 30-40 år
på å brytes ned, og kan etterlate mikroplast i naturen.
EUs ordning for miljømerking er fortsatt under utvikling, og
ennå ikke endelig vedtatt. Målet er at den skal settes i verk i 2022/23. Gjennom
EØS-avtalen vil ordningen også gjelde i Norge. Bunadsgeriljaen har vært på
barrikadene før, og bør kjenne sin besøkelsestid også i denne saken. Norge må
protestere. Selv har jeg fortsatt bunaden og skjorta jeg fikk til
konfirmasjonen for over femti år siden.
Hvis ikke det er bærekraftig, så vet ikke jeg.
