 |
| Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og familien har bodd gratis i Oslo i ti år mens han var bosteds- registrert på gutterommet hos foreldene. |
«Vi må skille mellom folk og politikere, det er ikke helt det samme», ifølge forfatter, filosof og forlegger Tore Stubberud. Som om vi ikke visste det fra før.
Gang på gang avsløres høytlønnede stortingspolitikere som grådige snyltere som utnytter systemet for egen vinning. Kort fortalt: Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og familien bodde gratis i pendlerleilighet i Oslo, mens han eide eget hus i Lillestrøm som han leide ut og tjente godt med penger på. Mens vanlige folk har fått kraftige kutt i pendlerfradraget har Ropstad bodd gratis i pendlerleilighet i Oslo – i ti år. Arbeiderpartiets Tellef Inge Mørland eide leilighet i Oslo, men søkte og fikk tildelt pendlerleilighet. Torsdag ble kjent at også SVs nestleder Torgeir Knag Fylkenes leier ut sin engen leilighet, mens han bor gratis i Stortingets. Ingen har brutt noen regler, uttaler Stortingets direktør til VG, noe jusseksperter bestrider. De er ikke de første som gjør dette. I 2019 ble det avslørt at Himanshu Gulati (Frp) fikk gratis pendlerleilighet, mens han faktisk eide fire leiligheter i Oslo. Som han leide ut og tjente penger på.
Og det er da
vi som ikke har begge hendene i statens velfylt sparegris sier: Hæ? Hva i all verden driver
de på med der nede på Løvebakken; eier de ikke magemål? Hvordan kan politikerne
vedta regler for seg selv der det er lovlig å kare til seg skattebetalernes
penger på denne måten – på toppen av alle andre goder? 2019 foreslo Rødt å stramme inn på reglene for
pendlerboliger, en «Lex Gulati», men både KrF og Ap stemte imot. Det forstår
seg; om å gjøre å verne om egne goder.
Det er ikke
bare leiligheter politikerne trikser med. Tidligere Frp-representant fra
Nordland, Jan Arild Ellingsen, har fått over 800.000 kroner i etterlønn, som
han ikke skulle ha. Ellingsen er ikke alene om et bedrageri som ville ha ført enhver
Nav-klient i fengsel. Minst fem
tidligere stortingsrepresentanter må betale tilbake etterlønn de urettmessig
har tusket til seg etter forrige stortingsvalg. En fiskeriminister fra Troms,
Geir-Inge Sivertsen (H) fikk også lønn fra hjemkommunen som han ikke hadde krav
på. I 2020 måtte han gå av etter bare fem uker i statsrådstolen. Ved siden av
leiligheter og etterlønn finnes det også andre måter å melke systemet på. I
fjor ble Mazyar Keshvari (Frp) dømt til 11 måneders fengsel for juks med
reiseregninger. I november må Arbeiderpartiets Hege Haukeland Liadal møte i
retten for det samme.
Vi snakker
ikke om ett råttent eple i kurven, det er ikke overraskende ettersom Stortinget
skal gjenspeile befolkningen. Det er en hel haug. Det er det aller mest
bekymringsfulle. Det etterlater et inntrykk av at det er en akseptert ukultur
blant folkevalgte at alle smutthull skal utnyttes til det ytterste, for egen
vinning. En utenforstående kan fort tenke at garvede politikere og rådgivere
lærer opp nykommerne på Stortinget i hvordan sno seg mest mulig i et regelverk
som ikke alltid er tydelig, og som er basert på tillit. Signalene dette sender
fra våre fremste folkevalgte, er ødeleggende for tilliten til politikk - og
politikere. Er det noen som fortsatt lurer på hvor politikerforakten kommer
fra?
Ingen er
tjent med plettfrie politikere, og alle kan gjøre feil. Men det er forskjell på
en tabbe, og bevisst juks. Paradokset er selvfølgelig at mens vanlige folk
havner i fengsel for lite, slipper dagens politikere unna med altfor mye.
Det er noe
som heter at vi får de politikerne vi fortjener. Nei, det gjør vi ikke.
