«Et skritt tilbake er et skritt i riktig retning, dersom man
er på feil vei», er et sitat som tillegges tidligere Høyre-statsminister Jan.
P. Syse (1930-1997). All reversering er altså ikke bakstreversk.
Det er ikke bare i fjøs og driftsbygninger dyr
vanskjøttes.
Noe er alvorlig galt i Mattilsynet, mener fortvilte forskere
på innsiden. De vet om dyr som lider, men må lukke øynene. Mattilsynet – som
skal kontrollere dyrevelferden i Norge, pluss mye annet - er et tilsyn som ikke
drar på tilsyn. Det som skjer er katastrofalt for dyrene. – Folk aner ikke hvor lite kontroll vi har,
sier veterinær og tillitsvalgt Britt Helene Villand Lindheim til NRK. Nå kan
ikke de verste dyreholdene prioriteres lenger.
– Vi må prioritere mellom de verste, og de aller verste, sier veterinæren. Årsaken er stadige «ostehøvelkutt»
i etaten, som har ført til mangel på ressurser. Fra januar til april ble det
gjennomført 781 tilsyn med fokus på dyrevelferd. I samme periode i 2019 var
tallet 3074. Det sier det meste.
Samtidig, i alle landets kommuner: Dyrevernnemndene er
grupper med vanlige folk uten fagkompetanse, men med svært god peiling på dyr.
Før brukte Mattilsynet dem til å sjekke bekymringsmeldinger fra publikum,
primært om kjæledyrs velferd. To personer fra nemndene kjørte rundt og banket
på dørene, mens Mattilsynet konsentrerte seg om de aller verste sakene.
Hundrevis av dyr fikk det bedre på grunn av nemndene. Men i 2020 kom det en ny
instruks fra Mattilsynet, om at nemndene ikke har myndighet til å gjennomføre
selvstendige inspeksjoner, eller til å fatte enkeltvedtak. Konkret betyr dette
nedprioritering også av kjæledyr, som dyrevernnemndene tidligere har hatt
oppsyn med.
Det virker beint ut sagt merkelig at nemndene ikke lenger
får gjøre sin del av jobben, all den tid Mattilsynet åpenbart ikke er i stand
til å gjøre sin. Å si nei takk til hjelp fra dyrevenner med i overkant god
kunnskap om dyrevelferd, minner om en annen sak. Som nå reverseres. Med Sykepleierforbundet
i spissen, ble hjelpepleierne skviset ut av sykehus og andre helseinstitusjoner
på 1990-tallet. Helseforetakene gikk til masseoppsigelser av hjelpepleiere. De
ble erstattet av innleide sykepleiere, til en mye høyere kostnad. Resultatet
ble at sykepleiere, spesielt innen eldreomsorgen, har vært nødt til å bruke mye
av arbeidstiden sin på helt andre oppgaver enn det de er utdannet for. Som vasking,
rydding og sammenlegging av klær. En ressursbruk helt bak mål, spesielt siden
det er skrikende mangel på sykepleiere.
Nå tas det grep. I Bodø gjennomføres det et prosjekt der man
rendyrker sykepleiere til sykepleierfaglige oppgaver. At en sykepleier kan si
«nei jeg kan ikke vaske gulvet, for jeg må dele ut medisiner, og det kan ingen
andre gjøre», har blant annet ført til mindre behov for innleide sykepleiere. På
den annen side, må det ansettes eller leies inn assistenter og folk til
renhold. Altså noe som minner om jobben de tidligere hjelpepleierne gjorde. Prosjektet
er så vellykket at det har vakt nasjonal interesse.
Så mens Mattilsynet åpenbart ikke er i stand til å gjøre
jobben sin, er personer med stor kunnskap om, og erfaring med, kjæledyr skviset
ut av dyrevelferden. Hvem taper på det? Dyrene.
Som sagt: Ett skritt tilbake er et skritt i riktig retning
hvis …
