Bør kveles i fødselen

Hva er det store skillet mellom babyer i uke 23 og uke 22,
 som tilsier at de 22 ukers gamle babyene ikke skal ha noe  
  som helst rettsvern? Spør SV-velger. Nettopp.                       

«Etikk er ikke noe annet enn ærbødighet for livet», ifølge teologen og filosofen Albert Schweitzer (1875-1965). Den ærbødigheten vil enkelte på venstresiden kaste på dynga.

Fire av fem partier på rødgrønn side vil utvide grensen for selvbestemt abort. Lengst går Rødt og Sosialistisk Venstreparti, som vil sette grensen til uke 22. Altså uka før kvinnen kan føde et friskt og levedyktig barn. Mest oppsikt, og de kraftigste negative reaksjonene, har SVs landsmøtevedtak fått. Naturlig nok, i og med at SV kan bli en del av regjeringen etter høstens valg. Etter vedtaket har minst 70 meldt seg ut av partiet, 20 har meldt seg inn, opplyser SV til NRK.

La det være helt klart: Selvbestemt abort inntil uke 12 i svangerskapet er en riktig og viktig rettighet for kvinner. Loven er til og med velsignet av bispekollegiet i Den norske kirke, som for et par år siden uttalte at «et samfunn med legal abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang». Og ingen tar abort for moro skyld. Det er en stor belastning, og større jo lenger ut i svangerskapet kvinnen er kommet. Kvinner som ønsker abort etter 12. uke må møte i nemnd, som vurderer om kriteriene loven setter, er til stede. Som f.eks. at fosteret ikke er levedyktig eller at det er fare for mors liv. Nemnd oppleves som en ekstra belastning for kvinner i en vanskelig situasjon påpekes det, og bør fjernes, mener også Miljøpartiet de Grønne, Arbeiderpartiet og Venstre, men disse setter grensen ved uke 18. Dermed fjernes de eneste som kan tale det ufødte barnets sak, selv om fosteret skal ha sterkere rettsvern jo lenger ut i svangerskapet kvinnen er. Får SV det som partiet vil, kan en kvinne helt på egen hånd bestemme seg for abort på et foster som kan være levedyktig et par uka etter. Hva potensielle fedre måtte mene om saken, er likegyldig for SV. Og mange feminister.

Jeg har ikke hørt noen fra SVs ledelse forsvare det ufødte barnets rettigheter. Argumentasjonen for selvbestemt abort fram til uke 22 går omtrent sånn: De fleste søknadene blir uansett innvilget, behandlingen i nemnd er symbolsk og kvinnene er fullt ut i stand til å ta avgjørelsen selv. Det er tross alt få senaborter, og dessuten kan kvinnene få samtaler med kvalifisert personell. Hvis de vil.

SVs nestleder, Kirsti Bergstø, forsøkte onsdag å dempe stormen. I et innlegg på nrk.no, skriver hun at SV vil fjerne nemndene, og fortsetter: «SV har ikke vedtatt selvbestemmelse til uke 22, men at dagens yttergrense for lovlig abort, som gjelder levedyktighet, forblir uendret, men det er kvinnen selv som får avgjøre om en abort skal gjennomføres». Hæ? Forsøket på bortforklaring er dødfødt. For når nemndene er fjernet, og kvinnene selv skal bestemme, er ikke det nettopp selvbestemt abort? Det må mint én studiesirkel og to kollokviegrupper til for å skjønne forskjellen.

Svært mange, om ikke alle, som har sett et bilde at et foster i uke 22, og har satt seg inn i hvor utviklet det er, reager. I uke 23 setter helsevesenet inn alt av ressurser for å redde barna som fødes for tidlig. Ja visst finnes det aktverdige og moralsk forsvarlige grunner også for senaborter, de som dagens lov nevner. De abortene som innvilges mellom 18. og 22. uke, oppfyller disse kriteriene. Blir det selvbestemt abort til uke 22, kan vi regne med at også helt friske fostre aldri får se dagens lys. Det vil si; det får de. En stund. Til de slutter å puste av seg selv. Det kan ta en time.

Man behøver ikke å være religiøs mørkemann, KrF-medlem eller ei reaksjonær gammel kjerring for å steile. Svært mange har reagert negativt, langt inn på venstresiden. Jordmorforbundet advarer om at flere helsearbeidere vil reagere med å bruke reservasjonsretten. I kronikken «Det feministiske tabuet» i Klassekampen kommer sosialisten, feministen og tidligere SV-politiker Ida Rydeng med en kraftig advarsel mot å vedta selvbestemt abort fram til uke 22, og avslutter slik: «… ikke stem for en utvidelse av abortgrensa før dere er villige til å stå sammen med sykepleiere som skal holde barna med selskap mens de dør». SV-veteran Kjellbjørg Lunde er skuffet over eget parti, og mener samfunnet må ta ansvar, og at dette ikke må overlates til kvinnene. Lege, feminist og forkjemper for abortloven av 1978, Gro Nylander, spør i VG hvilke fagpersoner som har vært rådgivere for SV og Rødt, når de vil ha selvbestemt abort fram til uke 22. «Det er nok nå, stopp ved 18 uker», er hennes budskap. For å nevne noen.

Det er jo heller ikke sånn at det er noe folkekrav om å endre dagens abortlov, som på en hensiktsmessig måte balanserer ulike hensyn i etisk svært vanskelige spørsmål. Riktig nok har kvinnebevegelsen gått med paroler i 8. marstog med krav om fjerning av nemndene, men det er ikke noe grasrotopprør og bunadsgerilja foran Stortinget som krever det samme, eller massive demonstrasjoner for selvbestemt abort til 22. uke. Tvert imot viser kritikken en sunn reksjon på et altfor radikalt forslag.

I noen saker må samfunnet trekke etiske og moralske grenser, også om det går ut over kvinners rett til å bestemme selv. Dette er en sånn sak. Heldigvis skjønner de fleste at vedtaket i SV er misforstått feminisme – og ikke liv laga.

Til ungdommenes beste?

De blir helserettslig myndige når de er 16, og 

legene har taushetsplikt. Det er ikke nødvendigvis 

 god idé.

«All ungdom er en fare for seg selv», ifølge dramatikeren William Shakespeare (1564-1616). En gammel sannhet, med andre ord. Som fortsatt har gyldighet.

Mens myndighetsalderen er 18, er det 16 års aldersgrense for flere ting. Som å få mopedførerbevis, gå på småviltjakt alene og ta seilflysertifikat. Og å bestemme over egen helse. Når ungdommene fyller 16, bestemmer de selv hva foreldrene skal få vite. Legene har taushetsplikt, riktig nok med visse unntak. Det betyr at foreldre kan holdes uvitende om helseplagene til egne barn, med mindre ungdommene selv velger å fortelle. Mange lar være.

Nå slår lederen for Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, alarm. Ved 16-årsalderen slutter nemlig mange å gå til legen for psykiske plager, blant annet fordi de da regnes som voksne og må betale egenandel. Det er en dramatisk nedgang i antall ungdommer som oppsøker legen for psykiske problemer. Aftenposten har vært i kontakt med en rekke etterlatte som har mistet unge familiemedlemmer i selvmord. Flere opplevde aldersgrensen for helseopplysninger som et hinder for at barna fikk hjelp. Og flere fikk først vite hva slags behandling barnet deres hadde fått, og hvilke behov de hadde for oppfølging, etter selvmordene. – En 16-åring er ikke nødvendigvis moden nok til å ta de riktige avgjørelsene, og foreldre mister muligheten til å hjelpe barna sine. Det oppstår et vakuum etter fylte 16 år, uttaler Tangen. Hun vil oppheve taushetsplikten, og heve den til 18 år.

Det kan være problematisk, og ganske forvirrende, at samfunnet setter ulike aldersgrenser for handlinger som kan ha alvorlige konsekvenser, og som ikke kan gjøres ugjort. Mor og far fratas foreldreansvaret i enkelte saker, mens de fortsatt kan bestemme over avkommet i andre. Tenåringene må være 18 for å stemme ved valg eller kjøpe øl, men kan altså søke abort uten foreldrenes vitende når de er rett over den seksuelle lavalderen. Riktig? Tja … Det er kanskje da jenta virkelig trenger støtte fra foresatte. Og det er et stort paradoks at regjeringen vil heve aldersgrensen for kosmetiske inngrep fra 16 til 18, mens ungdommer som knapt er ferdig med puberteten, eller kanskje fortsatt er i den, er helserettslig myndige og kan starte kjønnskorrigerende behandling uten foreldrenes samtykke.

Det er veldig mye bra å si om dagens ungdom, inkludert 16-åringene. Men at de – generelt sett -  er så modne at de overskuer alle konsekvenser av egne valg, er en grov feilvurdering. For foreldre som fratas muligheten til å vite om egne barns psykiske problem, eller hva de ellers sliter med, må loven føles både frustrerende, fortvilende og grovt urimelig.

Én ting er å ha lov til å kjøre moped. Noe annet er det å ha mulighet til å kjøre hele livet i grøfta.

På tide å tenke nytt

Verre å miste lappen for folk i distriktene? Akkurat
den får Sp dra lenger ut på landet med.               

«Det å bli fratatt førerkortet for dem som bor i distriktene, kan gå ut over både mulighetene til å jobbe og få negative konsekvenser for resten av familien», ifølge Siv Mossleth (Sp), som også i denne saken forsøker å slå distriktspolitisk mynt på en generell sak. De som bor «på bygda» rammes hardest, mener hun.

Regjeringens forslag til rusreform diskuteres heftig. Senterpartiet er imot. Partiets stortingsrepresentant fra Nordland, Siv Mossleth, fronter i stedet en ganske radikal reform når det gjelder det lovlige rusmiddelet alkohol, et forslag som har fått mange til å heve øyebrynet: Sjåfører som er tatt for promillekjøring må få mulighet til å fortsette å kjøre bil hvis det monteres alkolås i bilden, uttaler hun til Dagsavisen. Jeg var en av dem som nærmest på refleks reagerte med at nå er begeret fullt fra den kanten. Som om det liksom skal være forskjell på om folk kjører i fylla i distriktet eller i byen. Like farlig både for seg selv og andre er det jo uansett, ikke sant?

Men det var før jeg fikk tenkt meg om. For det viser seg at MA-Rusfri trafikk har jobbet lenge for å få dette igjennom. Og allerede i 2010 og 2012 anbefalte to ulike arbeidsgrupper, nedsatt av to ulike departement og bredt sammensatt av ulike faginstanser, pilotprosjekt med alkolås som alternativ til tap av førerkort for promillekjøring. I flere land i Europa har lignende ordninger vært en realitet lenge, i Sverige helt siden 2008, og med stor suksess. Erfaringene er at det er en vinn-vinn-situasjon. Det er selvfølgelig en forutsetning at en eventuell fengselsstraff er sonet før det kan bli aktuelt. Men forslagene ble lagt i en skuff, og dagens justisminister har ingen planer om å hent dem fram igjen, selv om temaet alkolås har vært løftet fram mange ganger. Det er både kommet et regelverk om alkolås for yrkessjåfører og krav om alkolås i alle busser og minibusser.

En sånn ordning åpner for mange spørsmål, som for eksempel følgende: Skal en som mister lappen for å kjøre altfor fort på E6 gjennom stortingsrepresentantens hjemkommune Saltdal, ta sin straff, og så få lov til å kjøre med fartssperre i bilen? Skal det settes en grense for hvor mye promille eller fart over det lovlige som kan gi grunnlag for ikke å miste sertifikatet?

Hele 10380 ble tatt for ruskjøring i Norge i 2020. Det er altså et betydelig problem. Jeg har null sympati med folk som kjører i fylla, eller i annen rus. At de bli fotgjengere, eller må ta bussen, kan de takke seg selv for. Man at folk i tillegg til å miste lappen også kanskje mister jobben, er et straffetillegg som rammer noen urimelig hardt, med store konsekvenser. Så når etterlengtet, ny ruspolitikk nå endelig er på dagsordenen for én gruppe rusmisbrukere, kan det være på tide å revidere politikken også for dem som bruker lovlige rusmidler.

Men konsekvensene er altså ikke vesentlig verre for folk i distriktene enn dem som bor i byen, selv om busstilbudet kanskje er dårligere. Akkurat den får Senterpartiet dra lenger ut på landet med.

En blodig fornærmelse

Vaksine er veien til frihet for oss alle. Målet må
 være at så mange som mulig må få livene sine
 tilbake, så fort som mulig.                                

«Rettferdighet er å behandle alle ulikt», ifølge den tidligere fotballspilleren Erik Mykland. Godt demonstrert gjennom det siste året; vi har alle følt på det.

Regjeringen skal nå utrede koronasertifikat for vaksinerte og immune. Et dokument som både kan gi reiser til og fra utlandet uten karantene ved hjemkomst, og som kan åpne for større kulturarrangementer og konserter. Hvis regjeringen vil. Danmark og England har allerede tatt det i bruk. EU utreder saken, digitalt vaksinepass vil garantert komme.

En overveiende positiv nyhet, skulle vi tro. Vaksinen er veien til frihet, for oss alle. Men noen klarer å lage et problem av det. Blant dem Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol. Hun mener vaksinepass er en god idé for grensekryssing, men det må også være frihet og mobilitet for dem som ennå ikke er vaksinert. Alle eller ingen, med andre ord. Senterpartiets Kjersti Toppe sier til Aftenposten at det kan bli urettferdig. Skal de som har ventet lenge på vaksinen straffes, mens 50-åringen får reise til Syden? Det går nesten ikke an, ifølge Toppe.

Urettferdig for noen; og hva så? Pandemien, og tiltakene for å slå ned smitten, har aldri vært rettferdige. Mens mange har hatt en beskyttet tilværelse på hjemmekontor, har andre stått i utsatte jobber med store muligheter for å bli smittet. Offentlige ansatte har fått lønna inn på konto hver måned, mens andre er permitterte eller har mistet jobben. Deler av næringslivet går så det suser, mens nasjonale tiltak også i kommuner tilnærmet uten smitte, har gjort at mange ser livsverket sitt i ligge i ruiner. Barn og unge har vært utestengt fra aktiviteter, mens toppidretten i stor grad har fått holde på som før. Ja, koronaviruset er i seg selv urettferdig, for mens noen blir alvorlig syke og mange har dødd, får andre knapt merkbare symptomer.

Hele pandemien er kort sagt en fornærmelse mot alt som heter rettferdighet. Det er ikke sånn at alle har deltatt like mye i «dugnaden»; lagt der ifra. Når samfunnet gradvis åpnes igjen, første trinn kanskje allerede neste uke og andre trinn forhåpentlig i slutten av mai, vil det også være urettferdig for noen grupp
er: De som ikke blir prioritert.

Så hvorfor skal det være spesielt urettferdig at vaksinerte får tilbake noe av den friheten pandemien har tatt fra dem? Ettersom mye tyder på at vaksine ikke bare beskytter, men også hindrer smitte, finnes det ingen helsefaglige begrunnelser for å fortsette de svært inngripende tiltakene for denne gruppen. Da gjenstår det politikk. Også Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler at vaksinerte kan få lettelser, men da bare i private hjem. Som om det ikke er egne fire vegger de fleste har stirret seg nesten syke på det siste året?

Det finnes argumenter mot koronapass. Vaksinering er frivillig her til lands. Et koronapass vil diskriminere dem som ikke ønsker å vaksinere seg, sies det. Det vil legge et press på vaksinemotstanderne, og jeg sier igjen: Hva så? Skal hele resten av befolkningen holdes som gisler av den grunn? Det er et bedre poeng at aldersgruppen 12 til 18 ikke kan vaksineres, rett og slett fordi det ennå ikke finnes godkjente vaksiner for denne aldersgruppen. Men det kommer. I mellomtiden får det faktisk bare være sånn.

Målet må være at så mange som mulig skal få igjen livene sine, så fort som mulig. Da er det helt urimelig at alle vaksinerte skal holdes kollektivt som gisler, fordi det gjenstår en måned eller så til alle over 18 er vaksinert i midten av juli. Det vil rett og slett være blodig urettferdig.