«Kvinner lyver så komplisert at man ikke engang kan tro det
motsatte av hva de sier», hevdet den franske forfatteren Georges Courteline
(1858-1929).
Han hadde dessverre rett.
I 2012 ba statsadvokaten Oslo-politiet om å prioritere
etterforskning av falske voldtektsanmeldelser. Av fjorårets 216
voldtektsanmeldelser valgte politiet å snu etterforskningen i seks av sakene,
slik at anmelderen selv ble satt under etterforskning for falsk anmeldelse.
Dette er viktig, og må ikke overses: Politiet understreker
at falske anmeldelser gjelder svært få saker, men at det har alvorlige
konsekvenser.
Likevel: Så mange saker i bare ett politidistrikt forteller
at mørketallene må være store.
Det finnes paralleller: I kjølvannet av Bjugn-saken i 1992
så man en overgriper bak hvert hushjørne. Historier om overgrep ble i hovedsak
trodd.
Nylig avdøde
lagdommer Trygve Lange-Nielsen engasjerte seg sterkt i justismord i
incestsaker. Kort fortalt førte det til at status i 2009 var at 31 nordmenn –
to kvinner og 29 menn – var registrert som ofre for justismord.
Også i denne typen saker er mørketallene store; hvor mange
menn (for langt de fleste er menn) som har fått sine liv ødelagt på grunn av
løgner fortrinnsvis fra kvinner – og sterkt pressede og delvis manipulerte barn
– vet ingen.
Kvinner avsløres på stadig flere områder. Løgn om hvem som
er barnefaren, for eksempel. DNA-testen frifinner ikke bare de uskyldig
mistenkte. Den avslører også at menn i stort antall har blitt oppgitt som fedre
til barn som ikke er deres.
Noen har i praksis vært barnets far. Andre har betalt barnebidrag i årevis for unger som ikke er deres. I noen tilfeller kan kvinnen rett og slett ha hatt flere partnere, og tatt feil.
At kvinner også bevisst lyver og «planter» farskapet hos mulige kandidater, har skjedd vel så ofte. Heldigvis kan det avsløres lettere i våre dager.
Kvinnfolk er verken bedre eller verre enn andre folk. Alle lyver, mer eller mindre, og flere ganger hver dag, viser forskning. Likevel er det noe med denne typen løgner og beskyldninger – gjerne framsatt av forsmådde kvinner i bitre skilsmisser og hatske barnefordelingssaker – som bør få oss til å skjemmes.
Trusler om anmeldelse er kvinners våpen. Barn brukes hensynsløst i kampen mot eksen. Liv ødelegges fordi jenter har angret på et «stunt», kanskje i fylla.
Det ødelegger for andre kvinner, de som virkelig er blitt voldtatt. Det knuser ungenes barndom; de som har en far som er dømt for incest men som aldri har gjort noe galt.
Et liv legges i ruiner på grunn av falske beskyldninger. Menn dømmes i praksis til livstid. Et stempel som voldtektsmann eller overgriper lar seg ikke vaske bort.
Dette er ikke saker der det skal appelleres til kvinnesolidaritet eller framsettes beskyldninger om at kvinne er kvinne verst. Dette er bare tragisk.
Den usminkede sannheten om kvinners kyniske bruk av de midlene de har til rådighet, er særdeles lite flatterende.
Når sant skal sies bør vi rødme. Av skam.
"Et stempel som voldtektsmann eller overgriper lar seg ikke vaske bort".
